Nevrotikeren gjør opprør
 
Ondskap Essensen 1 Es. 2 Fundament. Virkelige psykologer? Fordømmelse Sjelelig makt Moral Slutt
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper 1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Virkelige psykologer?

 Image0002
                 Virkelige psykologer og kvasipsykologer
 
 1. Virkelige psykologer erkjenner at mennesker har et eget, indre sjelsliv og en egenartet natur.
     Kvasipsykologer ser på mennesket som et tomt, formbart råstoff.
 
 2. Virkelige psykologer innser at grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv.
     Kvasipsykologer bruker ordet sjel som en tom frase.
 
 3. Virkelige psykologer tar konsekvensene av filosofiens erkjennelse av at bevissthet er avhengig
      av erfaringer. Selvbevissthet er derfor avhengig av erfaringer med selvet. Hvis mennesker
      skal kunne gjøre slike erfaringer, må de ha indre frihet. Bare da kan de oppdage hvem de er
      i seg selv og av natur ut fra egne drivkrefter.
      Kvasipsykologene legger et helt annet innhold inn i ordet selvbevissthet. Et tomt råstoff har
      ikke noe eget selv som det kan oppnå bevissthet om. Mennsker oppnår derimot en form for 
      selvbevissthet ved å gjøre seg mest mulig identiske med det ytre mønsteret.
 
 4. Virkelige psykologer ser det som sin oppgave å analysere og gjennomskue sjelelige maktmiddel
      slik at mennesker kan slippe ut av det sjelelige fangenskapet. Bare i frihet kan de gjøre ekte,
      bevissthetsskapende erfaringer.
      Kvasipsykologene vil derimot forsøke å fjerne alle avvik fra den ytre formen som de velger å
      gi navnet sunnheten.
 
 5. Virkelige psykologer er ikke spesielt interesserte i virkningene etter sjelelige skader. Når
     mennesker oppnår indre frihet, frigjøres også livskreftene. De setter straks igang med å fjerne
     virkninger. Bare livskreftene har skaperkraft og kan gjøre noe med virkelige skader, og de vet
     selv hva som skal til.
     Kvasipsykologene derimot bruker all sin tid på virkninger. Får dem er årsak og virkning samme
     sak. Alt er et resultat av at mennesker bruker tanker og vilje på feil måte, og derfor ikke er
     identiske med den riktige formen. De er så sleipe at de fortrenger avvikene ned til det ubevisste
     for å slippe lettere unna. Men psykologen skal såvisst ikke la dem få dø i synden. Alt skal
     trekkes opp igjen.
 
 
 
 Kvasipsykologene er fundamentalister. De inntar derfor nøyaktig de samme holdningene som
 religiøse og ideologiske fundamentalister. Holdningene er en konsekvens at at mennesker
 flykter fra den individuelle selvbevisstheten og forsøker å tilpasse seg som deler av større
 enheter. Det er derfor helt nødvendig å tro at mennesker består av tom leire. Bare da kan de
 fullt ut tilpasses etter enhetens behov og styres av enhetens hode. Hvils enkeltdelene hadde et
 eget indre maktsenter i form av et sjelsliv, ville alt gå i oppløsning.
 
 
 
 Siden kvasipsykologene er fundamentaliser, er de alle diktatorers drøm.
 
 - Diktatorene slipper å ta hensyn til det sjelelige behovet for frihet, for tom leire har ingen sjel.
 
 - Diktatorene kan fritt forme leiren slik det passer dem selv, for tom leire kan ikke påføres
   virkelige skader.
 
 - Diktatorene kan uten skrupler eliminere dem som ikke innordner seg etter deres mønster,
    for tom leire har ingen egenverdi.
 
 - Kvasipsykologene er diktatorenes nyttige medsammensvorne. De kaller mennesker som går
   i ett med diktatorenes mønster for sunne. Derned kan alle avvikere som utgjør en trussel mot
   diktatorens makt fremstilles som syke, og plasseres på sinnsykehus.
 
 
 
 Kvasipsykologene er livsfarlige. Det er ikke vanskelig for forhenværende nevrotikere å kjenne
 lusa på gangen. De inntar nøyaktig de samme holdningene som de oppdragerne som brøt dem
 ned sjelelig. Hvis de lykkes i å presse mennesker helt inn i det ytre mønsteret, har de ikke lenger
 noe ekte og levende igjen i seg selv å knytte selvbevisstheten til, og de vil miste seg selv.
 
 
 
 Hvordan kan kvasipsykologene uskadeliggjøres? Det er nok med enkel logikk.
 
 - De har ingen rett til å kalle seg psykologer når de ikke tror på sjelen som en levende realitet.
 
 - De har ingen rett til å kalle seg leger når de ikke tror at problemene skyldes virkelige skader.
   Selv små barn forstår at "riktige tanker" og "riktig vilje" ikke kan lege virkelige skader. Slike
   metoder kalles i en annen terminologi for hjernevask.
 
 - De har ingen rett til å kalle seg viteskapsfolk siden de ikke følger vitenskapens arbeidsmetoder.
   Vitenskapsfolk starter opp med å gjøre en mengde observasjoner og samle praktiske erfaringer.
   Deretter forsøker de å strukturere innholdet, se sammenhenger og finne den indre dynamikken.
   Først da oppnår de den innsikten som er nødvendig for å kunne starte opp med praktiske
   tiltak.
   Kvasipsykologene følger det første trinnet. De skaffer seg store kunnskaper om virkningene av
   sjelelige skader. Men fordi de tror på det tomme, formbare mennesket nytter det ikke å lete
   etter strukturer, sammenhenger og en indre dynamikk. Løsningen blir å sette i gang behandling
   med utgangspunkt i kunnskaper om virkninger. Hjelpemidlet for å oppnå resultater er  ikke
   livskreftene, men personens tanker og vilje. En slik fremgangsmåte er like absurd som å forsøke
   å lege fysiske skader ved å få pasientene til å bruke tankene og viljen til å fjerne virkningene
   av dem.