 |
| Svarte og hvite verdier |
| |
| Mennesker har to alternativer: De kan flykte fra selvbevisstheten eller de |
| kan ta konsekvensene av den. |
| Når mennesker flyter fra selvbevisstheten ender de opp med svarte verdier. |
| Verdiene kan kalles svarte fordi de er natrustridige og livsfiendtlige. |
| Mennesker som tar konsekvensene av selvbevisstheten bygger på hvite |
| verdier. Verdiene er hvite fordi de er i samsvar med livskreftene. Slike |
| mennesker står i et ekte samspill mellom eget,indre liv og livet rundt seg. |
| De opplever derfor livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet, og |
| utvikler derfor evnen til en livsbejaende ansvarlighet. |
| |
| Mennesker som flykter fra selvbevisstheten,kan ikke eksistere i et tomrom. |
| De må finne en større enhete som de tilpasser seg som en del av. En slik |
| enhet kan være selve samfunnet, og resultatet blir de totalitære |
| samfunnene. Enheten kan være en religion,og de fundamentalistiske |
| religionsformene oppstår. Enheten kan også være en familie. Det er barn |
| som møter slike holdninger som blir nevrotiske. |
| Alle de forskjellige formene for enheter som mennesker søker tilflukt til |
| når de flykter fra seg selv,bygger på de svarte verdiene. De svarte verdiene |
| vil si verdien av å ha vilje til å la seg depersonifiseres til et tomt råstoff, for |
| deretter å la seg formes og kontrolleres etter enhetens behov. |
| Slike svarte verdier er avhengige av troen på moral/etikk-forestilligen. Ingen |
| selger friheten og sitt eget indre liv og reduserer seg selv til en formbar |
| og kontrollerbar del av en større enhet uten å tro at dette vil lønne seg for |
| dem selv. Når viljen til maktforflytning roses som moral og etikk, gir den |
| belønning. I stedet for ekte selvfølelse ved å gjøre erfaringer med hvem de |
| er i seg selv ut fra egne drivkrefter, oppnår de en form for selvfølelse ved å |
| rose seg av viljen til lydighet. I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes |
| sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv,håper de at viljen til |
| lydighet en gang skal gjøre dem verdige til fellesskap, og i stedet for ekte |
| livsinnhold ved å leve ut eget,indre liv i samspill med livet rundt seg, oppnår |
| de en form for livsinnhold gjennom drømmene om de store erstatningene |
| de engang skal få for ofrene ved å vise lydighet, når "alt blir ett". |
| |
| Mennesker som tar konsekvensene av selvbevisstheten får hvite verdier. |
| De har frihet til å leve i samsvar med sitt indre liv, og kan derfor tilfredsstille |
| sine sjelelige behov på en ekte måte, selvfølelse gjennom erfaringer med |
| selvet, fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten om |
| seg selv og livsinnhold i samspillet mellom det indre og det ytre liv. |
| De hvite verdiene har ikke bruk for noen moral/etikk-forestilling. Den |
| trenges ikke til en evindelig småhakking for å bryte dem ned til tom leire, |
| for de skal følge sitt eget,indre liv. Den trenges ikke til å konstruere et nytt, |
| ytre mønster for de skal følge mønsteret i sin iboende egenart, og den |
| trenges ikke til å motivere dem til å følge det indre mønsteret. Alle livsformer |
| har egne drivkrefter mot å vokse og modnes ut fra eget,indre mønster. Det |
| er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å trosse dem. Ingen trenger å |
| oppmuntres til å gå den letteste veien. |
| Fordi de står i et ekte samspill mellom sitt indre liv og livet rundt dem, |
| opplever de livet rundt seg som en del av egen virkelighet. Det å ta vare på |
| livet rundt seg og seg selv,blir dermed to sider av samme sak. De utvikler |
| derfor evnen til en livsbejaende ansvarlighet. Menneskers evne til identifi- |
| sering er likevel begrenset. Det demokratiske samfunns lover trenges i |
| tillegg som grensesetting når det oppstår interessekonflikter. |
| |
| Det er kanskje ikke så lett i første omgang å se hvem som følger de svarte |
| og hvem som følger de hvite verdiene. En enkel test kan avsløre dette. |
| De som følger de svarte verdiene trosser sine egne drifkrefter, og ingen |
| påtar seg slike offer uten å vente full erstatning. Resultatet av deres |
| holdninger er derfor at andre drives inn i en fryktelig, ubetalelig |
| takknmelighetsgjeld. |
| De som følger hvite verdier handler ut fra sine egne drivkreter. Dette er |
| bare til fordel for dem selv, og de venter derfor ingen erstatning. Resultatet |
| er likevel at andre reagerer med takknemlighet. |
| |
| Psykologien/psykiatrien bygger også på svarte og hvite verdier. De inntar |
| derfor fundamentalt forskjellige holdninger. De som står for de svarte |
| verdiene vil forsøke å depersonifisere mennesker enda mer, mens de som |
| har hvite verdier tvert imot forsøker å personifisere dem. |
| |
| Psykologer/psykiatere med de svarte verdiene ser på mennesker som et |
| råstoff med en fullkommen vilje. Formen har fått navnet "sunnheten". |
| Problemet med de personene som skal behandles er at råstoffet er |
| spesielt klumpete og gjenstridig. Det trenges litt ekstra styrke for å få det |
| helt ned i formen. Oppgaven er å analysere og bevisstgjøre alle avvik |
| slik at personen kan bruke sin fullkomne vilje til å fjerne alle avvik. Når |
| formlikheten er opprettet,er alt vel. Men hvor har det blitt av menneskers |
| sjel? Slutt nå å tulle! Du må da vite at sjelen hører hjemme i religionen og |
| ikke i psykologien. |
| |
| Psykologer/psykiatere som bygger på de hvite verdiene forstår at |
| situasjonen er helt motsatt. De skadede skal ikke depersonifiseres ytterligere |
| ved å presses helt ned i en ytre form, men tvert imot personifiseres. De sjelelige |
| maktovergrepene må brytes, og de må settes i stand til å fungere ut fra sitt |
| bevissthetsliv og sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider. |
| Men selv om retningen er riktig, blir resultatene ofte magre også for disse |
| psykologene/psykiaterne. Årsaken er at de tror problemet er personenes |
| manglende evne til å orientere seg i livets landskap, og forsøker å gi dem gode |
| råd på veien. |
| Men de skadede mangler slett ikke orienteringsevne, og de vet langt mere selv |
| enn det noen psykolog noen gang kan gjøre seg håp om å lære dem. Mennesker |
| som må slåss på kanten av stupet registrerer sylskarpt. Når det overfladisk |
| sett kan se ut som om de er dumme, er det fordi de ikke kan se i øynene det |
| de vet. Da ville livsregnskapet havne på minussiden, og det kan ingen tåle. |
| De har ingen erfaringer med sin egenverdi som personer å legge på den positive |
| siden på livsregnskapets skålvekt. Som deler av større enheter,måtte tvert |
| imot alt i dem selv og i deres natur knuses og tilintetgjøres til en strukturløs |
| masse. Bare en slik masse kan formes og styres som en del av helheten. Lemmer |
| på en organisme kan ikke ha noe eget,indre maktsenter. Det eneste de har å |
| legge på den positive siden er derfor viljen til lydighet. Men de forstår dypest i |
| selv at denne verdien er falsk. De viser ikke lydighet av omsorg for |
| andre,men for å oppnå egne fordeler. |
| |
| Måten å hogge over den gordiske knuten på, er å gi dem de avgjørende,nye |
| erfaringene. De har ikke bruk for andres moral og snillhet, men for deres sunne |
| egoisme. (Moral og snillhet hater de. De vet så utmerket godt at dette er |
| betalinsmiddel i en slavehandel. De kjøpes opp med hud og hår slik at andre skal |
| kunne tilpasse dem etter egne intersser og behov). Sunn egoisme derimot er |
| livets vann. Disse menneskene må i tillegg ha evne til å se gjennom alle |
| forsvarsverkene inn til det de har klart å berge av seg selv, for så å sette seg |
| i forbindelse med det. Et slikt ekte,gjensidig berikende samspill skaper grunnlaget |
| for ny sunnhet. |
| Dermed kan ørkenvandrerne vende hjem. De kan knytte selvbevissthet og |
| selvfølelse til ekte erfaringer med seg selv, og slipper å selge seg selv og sin |
| natur som betalingsmiddel for nødløsninger. Resten er livskreftenes oppgave. De |
| ligger klare i startgropen, og setter i gang straks den livsødleggende tvangs- |
| trøyen spjæres opp. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
