 |
| Sunn og nevrotisk tilpasningsform |
| |
| Det som skiller menneskene fra dyrene, er at menneskene har nådd frem til bevissthet |
| om seg selv. Det er denne bevisstheten som utgjør grunnlaget for sjelslivet. Den er en |
| evolusjonsmessig nyvinning som vi ikke helt har lært oss å leve med. Hvis vi tar konse- |
| kvensene av den, ender vi i den sunne tilpasningsformen. Hvis vi forsøker å løse problemer |
| med den ved å flykte fra den, blir resultatet den nevrotiske tilpasningsformen. |
| |
| På det sjelelige området har mennesker tre grunnleggende behov, behovet for |
| selvbevissthet/selvfølelse, behovet for fellesskap/kjærlighet og behovet for livsinnhold/ |
| mening. Hvis mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten, blir de istand til å |
| tilfredsstille disse behovene på en ekte måte. Hvis de flykter fra den, oppnår de en form |
| for tilfredsstillelse gjennom nødløsninger. |
| |
| Behovet for selvfølelse/selvbevissthet |
| |
| Den sunne tilpasningsformen: |
| All bevissthet er avhengig av erfaringer. Selvbevissthet/selvfølelse er derfor avhengig |
| av erfaringer med selvet. Når mennesker har indre frihet og kan fungere ut fra drivkreftene |
| i seg selv og i sin natur i samspill med livet rundt seg, får de gjøre de erfaringene som en |
| ekte selvbevissthet er avhengig av. De får etterhvert samlet de erfaringene som trenges |
| for å bygge opp en sterk og trygg bevissthetsplattform i seg selv. |
| At bevissthet er avhengig av erfaringer,ser vi også i andre sammenhenger. Den som er |
| født blind og aldri har gjort erfaringer med farger, har ingen bevissthet om hvordan farger |
| er. Den som fratas sanseerfaringer ved å senkes ned i kroppsvarmt vann i et mørkt rom, |
| blir desorientert og viser tegn på sinnslidelse. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen: |
| Når mennesker forsøker å løse problemer med selvbevisstheten ved å flykte fra den, |
| ender de opp i vegeterende enheter. Der må de tilpasse seg rollene som hode og legeme. |
| Hodet og legemet må la seg formes etter enhetens behov, og legemet må la seg styres |
| utenfra av hodet hvis enheten skal kunne fungere. Når makten flyttes fra menneskers |
| eget indre liv over til en ytre maktinstans, kan de ikke lenger gjøre de erfaringene med |
| egne, indre drivkrefter som selvbevisstheten er avhengig av. De blir fremmede for seg selv. |
| Men en form for selvfølese/selvbevissthet må mennesker ha. I stedet for ekte selvfølelse |
| skapt av erfaringer med selvet, skaffer de seg en form for selvfølelse gjennom sin vilje. |
| De tror av viljen til å la seg formes og styres etter enhetens behov, fortjener ros som |
| moral og etikk. |
| |
| Behovet for felleskap/kjærlighet |
| |
| Den sunne tilpasningsformen: |
| Selvbevisstheten skiller mennesker ut som enkeltindivider. Dette skaper en dyp |
| ensomhetsfølelse og behov for gjenforening med helheten. I den sunne tilpasningsformen |
| skjer denne gjenforeningen ved at mennesker knyttes sammen ut fra bevisstheten om |
| seg selv. Denne gjenforeningen skaper takknemlighet og ansvarsfølelse - takknemlighet |
| fordi den andre tilfredsstiller et grunnleggende behov, og ansvarsfølelse fordi den andre |
| i samspillet blir en del av egen virkelighet. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen: |
| Når mennesker flykter fra seg selv,kan de ikke lenger oppnå fellesskap ved å knyttes |
| sammen med andre ut fra seg selv. I stedet oppnår de en form for fellesskap ved å |
| tilhøre den samme vegeterende enheten, være hverandres lemmer. Men lemmer uten |
| eget,indre liv har ikke egenverdi i kraft av seg selv. De kan bare ha bruksverdi i kraft av |
| å tjene helheten. De står derfor i fare for å amputeres hvis de ikke innordner seg slik |
| det forventes. |
| Absolutt fellesskap ved full innsmeltning kan de bare oppnå ved å gi avkall på alt i seg selv. |
| Men da ville de samtidig miste seg selv. Det er derfor nødvendig å jukse litt. Bak barriærene |
| av selvbeskyttelse holder de fast på litt av seg selv. |
| |
| Behovet for livsinnhold/mening |
| |
| Den sunne tilpasningsformen: |
| Når mennesker har indre frihet til å fungere i samspill mellom eget,indre liv og livet rundt |
| seg, blir livet selv livets mening. Livet rundt dem blir en del av deres egen virkelighet, og |
| derfor noe de føler ansvar for. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningformen: |
| Når mennesker må bekjempe drivkreftene i seg selv og i sin natur for å kunne flytte |
| makten over til den vegeterende enhetns hode, blir de fremmede for seg selv. De blir også |
| fremmede for livet rundt seg, for de har ikke noe trygt selv å sanse det gjennom. Ingen |
| kan føle ansvar for noe de ikke vet hva er eller føler at de har del i. Tvert imot hater de |
| livet selv i bitterhet over å være sviktet av det. |
| I stedet skaffer de seg en form for mening og livsinnhold i arbeidet for at enheten skal |
| bli stor og mektig, og i troen på at alle ofrene med å innordne seg i enheten en gang |
| rikelig vil belønnes. De oppfatter denne viljen som uselvisk kjærlighet - kjærlighet uten |
| et eget selv, og som et uttrykk for høy moral og etikk. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
