 |
| Strategien |
| |
| Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Denne |
| selvbevisstheten er alvorlig truet hos mennesker som har hatt oppdragere |
| som forsøker å løse egne sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Slike |
| oppdragere har ingen evne til å stå i et ekte samspill med barnet ut fra seg |
| selv, slik at det kunne oppdage seg selv som person, og erfare at dette selvet |
| må være noe positivt siden det gir andre utbytte. Tvert imot har barnet erfart |
| at oppdragerne ønsket å bryte ned alt det er i seg selv og av natur. Deler av |
| en større enhet må være tom leire. Bare tom leire kan formes til utenfra |
| etter enhetens behov og styres av enhetens hode. Bare tom leire har intet |
| i seg selv som kan skades gjennom denne prosessen. |
| |
| Det å bygge opp en sterk selvbeskyttelse mot slike holdninger er en |
| livsnødvendighet, men det er samtidig livsødeleggende. Bak selvbeskyttelsen |
| kan ikke de skadede gjøre de erfaringene en ekte selvbevissthet er avhengig |
| av. De kan ikke stå i et ekte samspill mellom eget,indre liv og livet rundt dem. |
| |
| Den virkelige løsningen for å oppnå en ekte selvbevissthet/selvfølelse |
| har de aldri gjort noen erfaring med. De vet ikke at de har en slik mulighet. |
| De vet ikke at de i seg selv har alt som skal til for å fungere ut fra sitt eget, |
| indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider, og at de på denne måten kan |
| gjøre ekte,bevissthetsskapende erfaringer. |
| |
| Fordi de ikke kjenner noen virkelig løsning, må de ty til nødløsninger. Da |
| finnes det to muligheter. De kan oppnå en form for selvfølelse/selvbevissthet |
| ved å spille på oppdragernes premisser, og de kan knytte en form for |
| selvfølelse til ytre egenskaper. |
| |
| Når det å spille på oppdragernes premisser gir en form for selvfølelse, er |
| det fordi de tror det er uttrykk for høy moral og etikk. Det oppdragerne |
| ønsket,må være bra. De har ingen forutsetning for å stille seg kritiske til |
| oppdragernes forventninger. Riktig nok måtte de slåss mot dem hele tiden, |
| men det var fordi de selv var onde og utakknemlige. Resultatet blir at den |
| onde sirkelen har tatt en ny omdreining. Den er overført til neste generasjon. |
| |
| Det å skaffe seg selvfølelse/selvbevissthet ved å spille på oppdragernes |
| premisser, gir lettelser i første omgang, men forverrer samtidig livssitua- |
| sjonen. Jo mer de kaver for å komme seg opp, jo dypere graver de seg |
| ned. |
| |
| De har lært seg at alt av eget,indre liv er noe ondt. Lemmer på en |
| organisme må formes og styres utenfra, og kan ikke ha noe eget, indre |
| maktsenter. Viljen til å bekjempe selvet og naturen betraktes derfor som et |
| uttrykk for høy moral og etikk, som noe de har grunn til å rose seg av. Andre |
| mennesker gir etter for sine "naturlige lyster", mens de påtar seg ofrene med |
| å bevege seg oppover mot de høye mål. |
| Men ingen kan vente at selvet og naturen skal oppføre seg på sitt beste |
| når de behandles på denne måten, når de låses fast som to straffanger og |
| settes ut av spill. Sjelslivet er en form for liv, og fungerer etter de samme |
| grunnprinsipper som alle andre livsformer. Den indre mishandlingen skaper |
| derfor destruktive drivkrefter. Det å rose seg av å bekjempe selvet og |
| naturen blir derfor stadig vanskeligere etterhvert som den indre destruk- |
| sjonsprosessen går sin gang. Siden det er snakk om virkelige ødeleggelser, |
| kan de ikke fjerne de destruktive drivkretene med viljen. Den eneste mulige |
| løsningen er å skjule dem for seg selv og for andre. Noen kaller dette for |
| fortregning. |
| |
| De tror også at viljen til å tilpasse seg etter enhetens behov og underkaste |
| seg enhetens hode, fortjener å roses som moral og etikk. Men den formen |
| for selvfølelse som de oppnår her, er også vanskelig å holde fast på. Alt det |
| de presterer gjennom viljen,blir falskt. De kan bruke viljen til å vise lydighet, |
| men den fungerer ikke når det gjelder å skape drivkrefter bak lydigheten. |
| Avstanden mellom ytre handlinger og egne drivkrefter blir stadig større. |
| |
| Forsøkene på å skaffe seg en form for selvfølelse/selvbevissthet ved å |
| spille på oppdragernes premisser, skaper en motsetningsfylt personlighet. |
| På den ene siden blir de uselviske og selvutslettende. Selvet er den store |
| stygge ulven som må settes bak lås og slå. På den andre siden blir de |
| selvhevdende og selvgode. Det svake selvet må blåses opp etter beste evne |
| slik at de ikke skal gå til grunne i seg selv. |
| På den ene siden vil de være selvfordømmende og skyldbetynget. De |
| mislykkes helt med å leve opp til oppdragernes tilsynelatende rimelige |
| forventninger, og det å la seg smeltes inn som en del av enheten mislykkes |
| også. På en andre siden blir de egenrettferdige og retthaverske. De må nekte |
| å se sin egen situasjon i øynene, for ellers er spillet tapt. |
| På den ene siden viser de "godhet" og offervilje. Det å tro at de er gode |
| mennesker, gir en viktig styrking av selvfølelsen. På den andre siden er de |
| brutale og hensynsløse. Alt skjer i den gode saks navn, for da får de |
| dobbel gevinst. De får utløsning for sprengkraften i den indre destruksjonen, |
| og de får ytterligere styrket en form for selvfølelse. |
| |
| En annen måte å oppnå en form for selvbevissthet/selvfølelse på, er å |
| knytte den til ytre egenskaper. De kan f.eks. rose seg av sin dyktighet, sin |
| eiendom og sin makt. Men siden alt bare er surrogater, så når de aldri frem |
| til drømmemålet. De blir aldri mette, men oppblåste og utilfredse. |
| Det å knytte selvbevisstheten/selvfølelsen til ytre egenskaper, gir heller |
| ingen trygghet. Alt kan ramle sammen, og de har ikke noe igjen i seg selv |
| å falle tilbake på. Andre tiltrekkes av dem og de oppnår en form for |
| fellesskap, men tiltrekninskraften ligger i å kunne sole seg i deres glans, |
| ikke i dem selv som personer. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
