 |
Snaren |
|
En nevrotiker ligner et dyr som har havnet i en snare. Jo mer han sliter og strever for |
å komme seg fri, jo mer strammer snaren rundt foten og jo dypere graver den seg inn |
og lager verkende sår. |
|
a) Både nevrotikeren og dyret oppsøker snaren for å kunne tilfredsstille behov. Dyret |
er drevet av fysisk sult, og nevrotikeren av sjelelig. Han har aldri gjort de erfaringene |
med seg selv som person som en ekte selvbevissthet er avhengig av, og er derfor nødt |
til å ty til surrogater. Siden viljen til lydighet roses som moral og etikk gir en slik vilje |
en form for selvfølelse. |
|
b) Når nevrotikeren eller dyret først sitter fast i snaren, gjør alle forsøk på å slippe fri |
situasjonen enda vanskeligere. |
|
* Ingen kan tjene to herrer. Når han lydig underkaster seg ytre makt, må eget, indre |
maktsenter nedkjempes og settes ut av kraft. Dermed blir han enda mer fremmed |
for sitt eget, indre liv. Til slutt er det nesten ikke mer igjen å knytte selvbevisstheten |
til, og han risikerer å bryte sammen i seg selv, dø i seg selv. |
|
* Fordi han må mishadle sitt indre liv for å kunne selge makten over seg selv og vise |
lydighet, oppstår det sterke, destruktive drivkrefter. Sjelslivet er en form for liv, og |
alle livsformer ender i destruksjon hvis de mishandles. |
|
Han er derfor i den samme situasjonen som dyret. Jo mer han slåss og kjemper for å |
slippe fri, jo verre går det. Snaren strammer enda mer rundt foten, og sårene blir |
dypere. |
|
Kanskje tar han til slutt konsekvensene av anelsen om at det må være noe som ikke |
stemmer. Kanskje slutter han å trekke i snora, og begynner å studere selve |
renneløkka. Kanskje finner han ut hvordan den kan åpnes slik at foten kan trekkes ut |
dvs. gjennomskuer de sjelelige maktmidlene slik at de ikke fungerer mer. |
|
Men friheten gir ingen umiddelbar frihetsglede, for han er i en enda vanskeligere |
situasjon enn før. Alle nødløsningene er borte, og han har enda ikke erfart at det finnes |
noe alternativ. Det eneste han har å stille med er en kropp som er fullstendig utslitt |
og full av verkende sår etter den voldsomme kampen. |
|
Men krisen er bare en overgang. Den friheten han har erobret løser problemene etter |
hvert. Friheten gjør det mulig å tilfredsstille behov på en ekte måte, og han slipper å |
mishandle seg selv. |
|
a) Fordi han har frihet til å handle ut fra drivkreftene i seg selv og i sin natur, får han |
gjøre de erfaringene som er nødvendige for å bygge opp et eget indre trygt |
bevissthetsliv. En slik ekte selvbevissthet gjør det også mulig å oppnå ekte fellesskap |
ved å knyttes sammen med andre ut fra bevissthten om seg selv. |
|
b) Friheten fører også til at han slipper å mishandle sitt indre liv. Når mishandlingen tar |
slutt forsvinner gradvis de destruktive drivkreftene helt av seg selv, og konstruktive, |
byggende drivkrefter overtar. |
|
Den nye friheten fører derfor til det som forløser livskreftene i alle livsformer, tilfreds- |
stillelse av behov og fjerning av mishandling. Men alle livsprosesser tar tid, så han må |
vise tålmodighet mens livskreftene bygger han opp igjen. Noen arr og småskader |
blir også igjen etter tauets renneløkke, men dette går det ganske greit å leve med. |
|
|
Konklusjon: |
|
Mennesker skiller seg fra andre dyr ved at de har utviklet bevissthet om seg selv. |
Grunnlaget for sjelelig sunnhet er at de tar konsekvensene av denne selvbevisstheten |
og fungerer ut fra seg selv og sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider. |
Mennesker som flykter fra selvbevisstheten bryter ikke bare ned seg selv, men tar |
andre med seg i dragsuget. Fordi de flykter fra seg selv, mister de evnen til å leve |
gjennom seg selv. De mister samtidig den tiltrekningskraften mennesker har i seg selv. |
Resultatet er brutalt og selvinnlysende. De må bryte ned andre sjelelig slik at de kan |
få makt over dem og leve gjennom dem. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|