Slutt

Årsak, nødløsninger, virkninger, sunnhet

1. Årsaken til at barnet får sjelelige problemer er at det har oppdragere som selv har sjelelige

problemer, og som forsøker å løse dem ved å flykte fra seg selv.

a) Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å knyttes sammen med barnet ut fra

seg selv. Barnet får derfor ikke lære å kjenne hvem det er i seg selv som person. Det mangler

de erfaringene som utgjør fundamentet i en ekte selvbevissthet.

b) Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å leve gjennom seg selv. De vil derfor

forsøke å leve gjennom barnet. Siden de har flyktet fra seg selv, mister de den tiltreknings-

kraften mennesker har gjennom seg selv. De blir derfor avhengige av å bruke sjelelig makt.

Makt skaffer de seg gjennom utpressing og undergraving. Utpressingen skjer gjennom

erstatningskrav for "den store godheten" dvs. viljen til å gi avkall på seg selv. Undergravingen

finner sted gjennom en uendelighet av aggressiv og uberegnelig småhakking kamulfert som

oppdragelse, men som har som mål å bryte ned barnets indre liv og tvinge det til

selvovergivelse.

2. Alle mennesker er avhengige av å ha en form for selvbevissthet og selvfølelse. Hvis de

ikke kan tilfredsstille dette behovet på en ekte måte, blir de avhengige av nødløsninger.

a) En nødløsning er å forsøke å spille på oppdragernes premisser. Siden dette ble verdsatt,

tror det at det er et uttrykk for rosverdig moral og etikk. Barnet vil derfor ende opp i den

samme tilpasnigsformen som oppdragerne hadde. Det vil bekjempe alt i seg selv og i sin

natur og underkaste seg ytre makt. Dermed havner det i en uløselig, indre konflikt. Det må gi

avkall på alt i seg selv for å oppnå en form for selvfølelse.

b) Den andre nødløsningen er å skaffe seg en form for selvfølelse ved å fremheve sine

ytre egenskaper.

3. Konsekvensene av nødløsningene er at barnet fjerner seg stadig lenger fra målet, det å

oppnå en ekte selvbevissthet og selvfølelse.

a) Siden barnet må bekjempe selvet for å oppnå en form for selvfølelse, blir det fremmed for

seg selv. Situasjonen blir enda verre fordi det må beskytte restene av selvet for å unngå å

å bryte sammen i seg selv. De sterke festningsvollene av selv-beskyttelse er nødvendige,

men hindrer det samtidig i å gjøre nye erfaringer. I stedet for at virkeligheten kan gripes

gjennom klare sanser, ender det i et diffust tåkeland.

b) Slik det oppstår destruktive krefter i kroppen når den ikke får tilfredsstilt grunnleggende

behov og utsettes for mishandling, slik skjer det samme i sjelslivet. Vår totalitære kultur

oppfatter det imidlertid ikke slik. Total makt forutsetter troen på en fullkommen vilje, for

bare da er en total maktovergivelse mulig. De destruktive kreftene betraktes derfor ikke

som et resultat av virkelige skader, men som dårlig bruk av viljen, mangel på moral og

etikk, ettergivenhet for djeveler. Resultatet er at barnet må skjule de indre skadene som

en farlig hemmelighet både for seg selv og andre. Blir de avslørt risikerer det fordømmelse

og sosial utstøting, og det kan det ikke tåle. Dermed blir barnet enda mer fremmed for seg

selv og fremmed i verden.

4. Grunnlaget for ny sunnet ligger i at barnet får gjøre de erfaringene som oppdragerne ikke

kunne gi det. Ingen kan ha bevissthet om noe som de ikke har gjort erfaringer med gjennom

sansene. Ingen kan ha ekte selvbevissthet uten å ha gjort erfaringer med seg selv som person.

a) Barnet kan ha flaks og møte et menneske med evne til å se gjennom selvforsvar,

nødløsninger og destruksjon frem til det lille barnet har klart å berge av seg selv. Ved å kunne

speile seg i et annet menneskes sinn, kan barnet oppdage sitt eget billede.

b) Barnet kan gjennomskue sine egne nødløsninger slik at de blir ubrukelige. Ingen påtar

seg de enorme omkostningene de livsfiendtlige nødløsnigene innebærer hvis det ikke gir

noe utbytte. Dermed slutter det med å mishandle seg selv, og de gjenskapende livskreftene

kan våkne til live. Men dette er å gamble med hele sitt liv og sin eksistens. Barnet må gi avkall

på alt det har holdt seg til før det kan vite om det finnes noe alternativ. Det kan ikke gjøre

erfaringer med seg selv som person samtidig som det gir avkall på seg selv.

Grunnlaget for ny sunnhet er en revolusjon. Alle revolusjoner fører til flytting av makt. Her

flyttes makten utenfra og inn i eget bevissthetsliv. Dermed kan mennesker gjøre de

erfaringene som er nødvendige for å oppnå ekte selvbevissthet. Impulsene fra de forskjellige

delene av hjernen får frihet til å nå frem til bevissthetssenteret.

Revolusjoner forandrer ikke bare alle verdier, men også livssynet.

Maktens livssyn består i å skille mennesker i bukker og får, i de moralske og de umoralske.

I praksis vil dette si at de skilles i de lydige og de ulydige. De lydige får en mengde vakre ord,

og de ulydige tilsvarende negative ord. Uten slike lokkemiddel og pisker til å lede fåreflokken

vil maktmennesker og maktgrupper bli maktesløse. Ingen viser lydighet hvis de ikke kan

narres til å tro at dette vil lønne seg for dem selv.

Ut fra det nye livssynet vil mennesker derimot skilles i dem som har hatt flaks nok til å få

tilfredsstilt sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte, og dem som ikke har vært

så heldige. I det første tilfellet kan mennesker ta i bruk de fine og kreative mulighetene som

bor i dem. Uten ekte behovstilfredsstillelse blir mennesker desperate, og må ty til livsfiendtlige

nødløsninger. Slike nødløsninger skader både dem selv og andre. Det de trenger minst av alt

er å bli trampet på av moral/etikk-forestillingen. Forandringer kan bare skje ved at noen

viser dem at de kan tilfredsstille sine behov på en ekte måte, og at nødløsningene derfor

er overflødige.

Leger kan ikke lege kroppens skader. De kan bare fjerne det som hindrer kroppen i å lege

seg selv. Dette vil si å tilfredsstille behov og fjerne mishandling.

Sjelslivet er en utvidelse av det fysiske liv, og det fungerer derfor etter de samme

grunnprinsipper. Det eneste som kan gjøres er å fjerne det som hindrer sjelslivet i å

lege seg selv.

Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet

om noe som de aldri har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ingen kan ha ekte

selvbevissthet hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv som personer. Hvis de får

tilfredsstilt dette behovet, løser resten av problemene seg av seg selv.

Når de oppnår ekte selvbevissthet, slipper de å mishandle seg selv for å skaffe seg

nødløsninger. Tilfredsstillelse av behov og fjerning av mishandling forløser de gjenskapende

livskreftene i dem. Resten er et spørsmål om tid.