 |
| Årsak, nødløsninger, virkninger, sunnhet |
| |
| 1. Årsaken til at barnet får sjelelige problemer er at det har oppdragere som selv har sjelelige |
| problemer, og som forsøker å løse dem ved å flykte fra seg selv. |
| |
| a) Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å knyttes sammen med barnet ut fra |
| seg selv. Barnet får derfor ikke lære å kjenne hvem det er i seg selv som person. Det mangler |
| de erfaringene som utgjør fundamentet i en ekte selvbevissthet. |
| |
| b) Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å leve gjennom seg selv. De vil derfor |
| forsøke å leve gjennom barnet. Siden de har flyktet fra seg selv, mister de den tiltreknings- |
| kraften mennesker har gjennom seg selv. De blir derfor avhengige av å bruke sjelelig makt. |
| Makt skaffer de seg gjennom utpressing og undergraving. Utpressingen skjer gjennom |
| erstatningskrav for "den store godheten" dvs. viljen til å gi avkall på seg selv. Undergravingen |
| finner sted gjennom en uendelighet av aggressiv og uberegnelig småhakking kamulfert som |
| oppdragelse, men som har som mål å bryte ned barnets indre liv og tvinge det til |
| selvovergivelse. |
| |
| |
| 2. Alle mennesker er avhengige av å ha en form for selvbevissthet og selvfølelse. Hvis de |
| ikke kan tilfredsstille dette behovet på en ekte måte, blir de avhengige av nødløsninger. |
| |
| a) En nødløsning er å forsøke å spille på oppdragernes premisser. Siden dette ble verdsatt, |
| tror det at det er et uttrykk for rosverdig moral og etikk. Barnet vil derfor ende opp i den |
| samme tilpasnigsformen som oppdragerne hadde. Det vil bekjempe alt i seg selv og i sin |
| natur og underkaste seg ytre makt. Dermed havner det i en uløselig, indre konflikt. Det må gi |
| avkall på alt i seg selv for å oppnå en form for selvfølelse. |
| |
| b) Den andre nødløsningen er å skaffe seg en form for selvfølelse ved å fremheve sine |
| ytre egenskaper. |
| |
| |
|
3. Konsekvensene av nødløsningene er at barnet fjerner seg stadig lenger fra målet, det å |
| oppnå en ekte selvbevissthet og selvfølelse. |
| |
| a) Siden barnet må bekjempe selvet for å oppnå en form for selvfølelse, blir det fremmed for |
| seg selv. Situasjonen blir enda verre fordi det må beskytte restene av selvet for å unngå å |
| å bryte sammen i seg selv. De sterke festningsvollene av selv-beskyttelse er nødvendige, |
| men hindrer det samtidig i å gjøre nye erfaringer. I stedet for at virkeligheten kan gripes |
| gjennom klare sanser, ender det i et diffust tåkeland. |
| |
| b) Slik det oppstår destruktive krefter i kroppen når den ikke får tilfredsstilt grunnleggende |
| behov og utsettes for mishandling, slik skjer det samme i sjelslivet. Vår totalitære kultur |
| oppfatter det imidlertid ikke slik. Total makt forutsetter troen på en fullkommen vilje, for |
| bare da er en total maktovergivelse mulig. De destruktive kreftene betraktes derfor ikke |
| som et resultat av virkelige skader, men som dårlig bruk av viljen, mangel på moral og |
| etikk, ettergivenhet for djeveler. Resultatet er at barnet må skjule de indre skadene som |
| en farlig hemmelighet både for seg selv og andre. Blir de avslørt risikerer det fordømmelse |
| og sosial utstøting, og det kan det ikke tåle. Dermed blir barnet enda mer fremmed for seg |
| selv og fremmed i verden. |
| |
| |
| 4. Grunnlaget for ny sunnet ligger i at barnet får gjøre de erfaringene som oppdragerne ikke |
| kunne gi det. Ingen kan ha bevissthet om noe som de ikke har gjort erfaringer med gjennom |
| sansene. Ingen kan ha ekte selvbevissthet uten å ha gjort erfaringer med seg selv som person. |
| |
| a) Barnet kan ha flaks og møte et menneske med evne til å se gjennom selvforsvar, |
| nødløsninger og destruksjon frem til det lille barnet har klart å berge av seg selv. Ved å kunne |
| speile seg i et annet menneskes sinn, kan barnet oppdage sitt eget billede. |
| |
| b) Barnet kan gjennomskue sine egne nødløsninger slik at de blir ubrukelige. Ingen påtar |
| seg de enorme omkostningene de livsfiendtlige nødløsnigene innebærer hvis det ikke gir |
| noe utbytte. Dermed slutter det med å mishandle seg selv, og de gjenskapende livskreftene |
| kan våkne til live. Men dette er å gamble med hele sitt liv og sin eksistens. Barnet må gi avkall |
| på alt det har holdt seg til før det kan vite om det finnes noe alternativ. Det kan ikke gjøre |
| erfaringer med seg selv som person samtidig som det gir avkall på seg selv. |
| |
| |
| |
| |
| Grunnlaget for ny sunnhet er en revolusjon. Alle revolusjoner fører til flytting av makt. Her |
| flyttes makten utenfra og inn i eget bevissthetsliv. Dermed kan mennesker gjøre de |
| erfaringene som er nødvendige for å oppnå ekte selvbevissthet. Impulsene fra de forskjellige |
| delene av hjernen får frihet til å nå frem til bevissthetssenteret. |
| |
| Revolusjoner forandrer ikke bare alle verdier, men også livssynet. |
| |
| Maktens livssyn består i å skille mennesker i bukker og får, i de moralske og de umoralske. |
| I praksis vil dette si at de skilles i de lydige og de ulydige. De lydige får en mengde vakre ord, |
| og de ulydige tilsvarende negative ord. Uten slike lokkemiddel og pisker til å lede fåreflokken |
| vil maktmennesker og maktgrupper bli maktesløse. Ingen viser lydighet hvis de ikke kan |
| narres til å tro at dette vil lønne seg for dem selv. |
| |
| Ut fra det nye livssynet vil mennesker derimot skilles i dem som har hatt flaks nok til å få |
| tilfredsstilt sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte, og dem som ikke har vært |
| så heldige. I det første tilfellet kan mennesker ta i bruk de fine og kreative mulighetene som |
| bor i dem. Uten ekte behovstilfredsstillelse blir mennesker desperate, og må ty til livsfiendtlige |
| nødløsninger. Slike nødløsninger skader både dem selv og andre. Det de trenger minst av alt |
| er å bli trampet på av moral/etikk-forestillingen. Forandringer kan bare skje ved at noen |
| viser dem at de kan tilfredsstille sine behov på en ekte måte, og at nødløsningene derfor |
| er overflødige. |
| |
| |
| |
| Leger kan ikke lege kroppens skader. De kan bare fjerne det som hindrer kroppen i å lege |
| seg selv. Dette vil si å tilfredsstille behov og fjerne mishandling. |
| |
| Sjelslivet er en utvidelse av det fysiske liv, og det fungerer derfor etter de samme |
| grunnprinsipper. Det eneste som kan gjøres er å fjerne det som hindrer sjelslivet i å |
| lege seg selv. |
| Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet |
| om noe som de aldri har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ingen kan ha ekte |
| selvbevissthet hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv som personer. Hvis de får |
| tilfredsstilt dette behovet, løser resten av problemene seg av seg selv. |
| |
| Når de oppnår ekte selvbevissthet, slipper de å mishandle seg selv for å skaffe seg |
| nødløsninger. Tilfredsstillelse av behov og fjerning av mishandling forløser de gjenskapende |
| livskreftene i dem. Resten er et spørsmål om tid. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |