 |
| Moral/etikk-forestillingen, en sjelelig slavedriver. |
| |
| Påstand: Moral/etikk-forestillingen bygger på en illusjon. Illusjonen er at viljen til lydighet |
| fortjener ros, og derfor vil gi erstatning. De som bruker denne forestillingen kan dermed |
| utnytte andre mennesker både på det sjelelige og på det materielle området. |
| |
| Begrunnelse: |
| - Ingen påtar seg ofrene ved å vise lydighet hvis de ikke tror at det vil lønne seg for |
| dem selv. |
| - Hvis de viser lydighet for å oppnå egne fordeler, fortjener de ikke å roses som moralske |
| og etiske. |
| - Hvis de ikke fortjener en slik ros, fortjener de heller ingen erstatning for ofrene. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen tåler derfor ikke den enkleste form for logikk. Hvorfor er det |
| så få som innser dette? En slik erkjennelse er ikke i deres interesse. |
| |
| 1) Moral/etikk-forestillingen er irrelevant for sjelelig sunne og sterke mennesker. De |
| fungerer på egne premisser, og har derfor konstruktive og livsbejaende drivkrefter i seg |
| som de trygt kan følge. I tillegg reguleres atferden av sosiale behov og av behovet for å |
| leve et meningsfullt liv. Det å finne frem til ytre kompromisser der det oppstår interesse- |
| konflikter, er ikke noe stort problem. |
| |
| 2) Mennesker med sjelelige problemer føler seg avhengige av moral/etikk-forestillingen. |
| De har aldri gjort erfaringer med sin egenverdi som personer, og kan derfor ikke bygge |
| opp en ekte og trygg plattform i seg selv. Det eneste de har å holde seg til, er den råtne |
| illusjonen om sin egen moral og etikk. Når viljen til å bekjempe alt i seg selv og underkaste |
| seg ytre regelverk roses på denne måten, oppnår de sjelelige nødløsninger. |
| |
| 3) Alle som vil ha makt og kontroll over andre mennesker for å kunne utnytte dem etter |
| egne sjelelige og materielle interesser og behov, er helt avhengige av moral/etikk- |
| forestillingen. |
| - Moral/etikk-forestillingen er nødvendig som kamuflasje. Den er fårepelsen som skjuler |
| ulvene. Skjult bak pelsen kan de fremstille viljen til lydighet som edel og høyverdig. |
| - Moral/etikk-forestillingen er også nødvendig som lokkemiddel. Slik små barn blir kalt |
| snille og flinke når de er lydige og får håp om litt ekstra lørdagsgodt, slik skjer det |
| det samme med "store barn". Det er bare begrepene og belønningen som er forandret. |
| |
| Hva så med moral/etikk-filosofien? Filosofene er offer for sitt eget selvbedrag, og nekter |
| derfor å bruke de vanlige kriteriene på hva som skal regnes som sant. |
| |
| 1) Alle forestillinger er menneskeskapte. De trenger derfor å bli gått nærmere etter i |
| sømmene. Filosofene gjør et unntak når det gjelder moral/etikk- forestillingen. De |
| betrakter denne forestillingen nærmest som en gudgitt selvfølgelighet, og nekter |
| plent å se nøyere på den. Det eneste de vil diskutere er hvilke normer og prinsipper |
| som skal legges inn i forestillingen,ikke forestillingen selv. Ved å studere selve forestillingen |
| ville de oppdage at den bygger på illusjonen om at vilje til lydighet fortjener ros. Dermed |
| belønnes lydigheten med en form for selvfølelse og håp om senere erstatning. Forestillingen |
| utgjør derfor bærebjelken under all sjelelig makt. Ved å se denne virkeligheten i øynene, |
| ville de selv miste glansen. Det ville avsløres at de er maktens og ikke frihetens |
| sverddragere. |
| |
| 2) Filosofien har erkjent at alle virkelige begreper kan defineres. Ingen filosof har klart |
| å definere ordene moral og etikk. Likevel bruker filosofien disse ordene som om de var |
| begreper. |
| (Ordene kan likevel defineres. Det å være moralsk og etisk betyr å vise lydighet mot |
| "autoriteter". Hele moral/etikk- forestillingen bør kastes på havet. Mennesker eier |
| seg selv, og de skal derfor ikke begrense sin frihet mer enn til å inngå rimelige |
| kompromisser der de ytre interessene er motstridende.) |
| |
| 3) Filosofene kan bare legalisere de moralsk/etiske reglene de velger ut ved å hevde |
| at det er til menneskenes eget beste å følge dem. Det som er best for mennesker, er |
| å få tilfredsstilt både sine fysiske og sine sjelelige behov. Sjelelig har mennesker |
| behov for indre frihet slik at de kan gjøre bevissthetsskapende erfaringer. Da må |
| de ikke maktstjeles ved at makten flyttes fra deres indre liv over til ytre regelverk. |
| |
| Moral/etikk-filosofene blir derfor nødt til å nekte å se på mennesker som hele |
| personer både med kropp og sjel. Mennesker betrakes i stedet som roboter. |
| Dermed får filosofene som oppgave å velge ut det programmet som skal mates |
| inn på robotenes harddisker. Programmeringen kalles for internalisering av normer. |
| |
| |
| At moral/etikk-forestillingen bare er et sjelelig maktmiddel, er selvinnlysende. Hvis |
| mennesker skal ha integritet, må det ytre handlingsmønsteret være en konsekvens av |
| eget,indre liv. Alle de forandringene det er mulig å oppnå med forestillingen, fører derfor |
| til at integriteten brytes i stykker. Dermed blir mennesker fremmede for seg selv og |
| fremmede i verden. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen oppnår makt gjennom den store illusjonen av viljen til lydighet |
| fortjener ros og vil gi senere erstatning. Men like lite som fysiske slaver får erstatning |
| for lydigheten, like lite får sjelelige slaver det. Begge brytes ned av slaveriet både fysisk |
| og sjelelig. |
| Hvorfor er det så få som gjennomskuer moral/etikk-illusjonen? Årsaken er at den bygger |
| på ubevisste erfaringer fra barndommen, og at både de som ønsker sjelelig makt og de |
| som underkaster seg slik makt er interessert i å opprettholde den. |
| |
| 1) Når barn viser lydighet roser foreldrene dem og de får gjerne en eller annen form for |
| belønning. Når "voksne barn" viser lydighet, roses de på tilsvarende måte av "autoritetene". |
| I stedet for å si at nå var du snill og grei, så sier de at nå var du moralsk og etisk. |
| Forventligen om erstatning for lydigheten er den samme. Straks mennesker oppdager |
| at de er narret og at belønningen for lydigheten uteblir, blir de fulle av hat og bitterhet. |
| |
| 2) Uten moral/etikk - forestillingen blir alle maktmennesker og maktgrupper helt |
| maktesløse. De har ikke lenger noe narremiddel til å lokke andre mennesker til lydighet, |
| intet agn å sette på kroken. |
| |
| 3) De som allerede sitter på kroken, vil også beskytte moral/etikk-forestillingen. Siden de |
| har solgt makten over seg selv, og kan derfor ikke oppnå ekte selvfølelse gjennom seg selv. |
| Dermed blir de avhengige av å oppnå en form for selvfølelse gjennom illusjonen om av |
| viljen til lydighet fortjener å roses som moral og etikk. |
| |
| |
| De som bruker moral/etikk- forestillingen kan selvsagt ikke erkjenne at målet er å oppnå |
| underkastesle og lydighet. Tvert imot spar de på med en mengde honnørord. De snakker |
| om kjærlighet,ansvalighet, meningsfullhet osv. Men hvis mennesker selger makten over |
| seg selv og gjør seg til slaver av ytre regelverk, kan de ikke utvikle slike egenskaper. De |
| blir fremmede for seg selv og fremmede i verden, og ingen kan elske og føle ansvar for |
| noe de ikke vet hva er. |
| Slike egenskaper er avhengig av at mennesker blir sjelelig voksne og overtar eiendomsrett |
| og kontrollrett over seg selv. Bare da kan de gå inn i et gjensidig berikende samspill ut |
| fra seg selv. Det er bare erfaringer fra et slikt samspill som kan danne grunnlag for |
| kjærlighet og ansvarlighet. |
| |
| |
| Moral/etikk- forestillingen er derfor den lenken som holder mennesker fast i sjelelig |
| fangenskap og opprettholder den nevrotiske tilpasningsformen. Hvis lenken hugges over, |
| settes livskreftene i frihet. Resten går av seg selv. |
| |
| Men det er fryktelig skremmende for den som selv sitter fastlåst i saksa å gjennomskue |
| narremidlet moral/etikk-forestillingen. Det er så veldig bittert å måtte innse at de |
| enorme ofrene med å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg ytre makt |
| ikke er verdt noe som helst, og aldri vil gi noen form for erstatning. De skadet både seg |
| selv og andre ved å selge makten over seg selv. Det er også veldig skremmede å gi |
| avkall på de nødløsningene viljen til lydighet gir for den som aldri har erfart at det finnes |
| noe alternativ. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
