 |
| Sjelelig makt |
| |
| 1. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men sjelelig makt. Den som elsker eller hater |
| et annet menneske, oppfatter det som en person. Den som bruker makt, betrakter |
| det som en brikke som han fritt kan flytte rundt i sitt eget spill. |
| |
| |
| 2. Alle som er ute etter andres egenverdi som persopner ønsker å gi dem størst mulig frihet |
| slik at de kan gi uttrykk for sin iboende egenart. Alle som bruker makt er bare opptatte av |
| deres bruksverdi som nyttegjenstander. Straks nytteverdien er borte, vil de derfor |
| kasseres som annet søppel. |
| |
| |
| 3. Sjelelig makt kamufleres bak "idealisme". Bolsjevikene f.eks. oppfattet seg selv som |
| store idealister da de gikk inn for proletariatets diktatur. Men de så selvsagt seg selv |
| som en del av eliten, ikke av massen. Det å bli nedgradert til masse ville de ha oppfattet |
| som "verre enn døden". Alle former for fascisme har et felles kjennetegn: Menneskene |
| deles i to roller. På den ene siden har vi organismens hode, eliten, de som skal kontrollere |
| helheten. På den andre siden har vi organismens legeme, massen, de som skal undekaste |
| seg kontrollen ovenfra. |
| |
| |
| 4. All sjelelig makt er avhengig av en dobbeltillusjon. Det er nødvendig å tro at både den |
| som bruker makt og den som underkaster seg makten har gode hensikter. |
| Uten illusjonen om at den som ønsker makt har gode hensikter, vil ingen lenger se |
| seg tjent med å vise lydighet. |
| Uten illusjonen om at den som viser lydighet har gode hensikter, gir lydigheten ikke |
| lenger noen belønning. Da vil de selvsagt velge friheten. |
| |
| |
| 5. Bare de som ønsker sjelelig makt har bruk for moral/etikk-forestillingen normer og |
| prinsipper. Organismens hode må ha et nettverk av nerveceller for å kunne kontollere |
| legemet. |
| For alle andre er det nok med en eneste regel å rette seg etter: Alt som forløser |
| livskrefter er bra, og alt som låser dem fast er ondt. |
| Mennesker er en del av naturen, og de samme regler gjelder derfor for dem som for |
| all annen natur. |
| I tillegg er samfunnets lover nødvendige. Mennesker blir aldri i stand til å identifisere |
| seg med andre i en slik grad at de opplever deres behov som like viktige som sine egne. |
| |
| |
| 6. Det viktigste for mennesker er gode sosiale relasjoner, å oppleve at livet har mening og |
| det å kunne fungere autonomt. Sjelelige maktmiddel ødelegger alt sammen. |
| Først ryker behovet for å kunne fungere autonomt. De kan ikke lenger fungere ut fra |
| sitt eget, indre liv og gjøre ekte, bevissthetsskapende erfaringer. |
| Deretter ødelegges de sosiale relasjonene. For å kunne beskytte seg mot de sjelelige |
| maktovergrepene må de bygge opp et sterkt selvforsvar, og selvforsvaret hindrer |
| dem i å knyttes sammen med andre ut fra seg selv. |
| Til slutt forsvinner all ekte mening med livet. Fordi de blir fremmede for sitt eget, indre |
| liv blir de fremmede for livet rundt seg, og de mister derfor evnen til å støtte opp under |
| livskreftene i tilværelsen. All mening må bygge på illusjonen om at de fortjener ros for |
| viljen til å underkaste seg ytre makt, og at de senere vil få belønning for ofrene. |
| |
| |
| 7. Den riktige medisinen mot nevroser er det å avsløre og uskadeliggjøre sjelelige maktmiddel. |
| Når maktmidlene er borte blir selvbeskyttelsen overflødig, og når selvbeskyttelsen fjernes |
| kan nevrotikere gjøre de erfaringene med eget, indre liv og livet rundt dem som en ekte |
| selvbevissthet og selvfølelse er avhengig av. |
| Sjelelige maktmiddel gjør selvbeskyttelsen nødvendig av to årsaker. De utgjør en dødelig |
| trussel om utslettelse av alt eget, indre liv, og de truer den eneste verdien nevrotikere |
| noen gang har erfart å ha, bruksverdien som nyttegjenstander. |
| |
| a) Når de som vil ha makt blir avvepnet de sjelelige maktmidlene, utgjør de ikke lenger |
| noen trussel. De har ingen mulighet til å knuse andres indre liv til tom leire som de |
| kan forme i sitt eget billede og underlegge egen kontroll. |
| |
| b) Alle som vil ha makt bygger på troen på den fullkomne viljen. Bare da blir det rettferdig |
| å angripe alle avvik fra sitt eget mønster som mangel på moral og etikk. Ved å fjerne |
| selvbeskyttelsen og avsløre de indre skadene, destruksjonen og de uhelige nødløsningene, |
| risikerer derfor nevrotikere fordømmelse. De mister den eneste verdien de noen gang |
| har erfart å ha, bruksverdien. Det kan ingen tåle. |
| Uten sjelelige maktmiddel vil sjelelige skader betraktes på linje med fysiske skader. |
| I begge tilfeller fører de til destruksjon og forsøk på nødløsninger. Nevrotikere slipper |
| derfor å bære på en farlig hemmelighet, men kan se på seg selv på en nøytral og |
| avslappet måte. |
| |
| |
| Derfor: "Ned med våpnene"! Kast alle sjelelige maktmiddel på havets dyp. Da kan garden |
| senkes, og lyset utenfra slippe inn. De små livsspirene som har overlevd |
| fimbulvinteren kan igjen skyte nye skudd. |
| |
| |
| |
| 8. Hvis psykologien hadde trukket logiske slutninger ut fra sine egne observasjoner ville den |
| også måtte erkjenne at det grunnleggende problemet når det gjelder nevroser er sjelelig |
| makt. Den observerer at overjeget (samvittigheten) går til angrep på ego (selvet) og |
| id (naturen) og forsøker å tilintetgjøre dem. Det eneste logiske er derfor å stille to |
| spørsmål: Hvorfor er samvittigheten hos noen mennesker så brutal, og hva skal til for å |
| fjerne dens ødeleggende makt? |
| |
| Samvittigheten er samviten med oppdragerne. Når deres stemme blir brutal, er det |
| fordi de forsøker å løse sine egne, sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. De må da |
| ha noen å flykte sammen med, og de vil forsøke å bruke barnet som en del av den |
| førbevisste enheten. Legemet til en organisme kan ikke ha noe eget, indre maktsenter. |
| Oppdragerne må derfor forsøke å bryte ned barnets selv og natur slik at makten kan |
| flyttes over til organismens hode. |
| |
| Det viktigste sjelelige maktmidlet de bruker er moral/etikk- forestillingen. Det å gi uttrykk |
| for egne drivkrefter i sitt selv/ego fremstilles som forkastelig egoisme. Naturen opfattes |
| som noe ondt som det er moralskt/etisk å forsøke å bekjempe. Det å underkaste seg |
| kontroll utenfra, følge andres normer og prinsipper, roses derimot som høy moral og etikk. |
| Dermed narres mennesker til å tro at det å selge makten over seg selv, la seg maktstjeles, |
| er noe som vil lønne seg for dem selv. De oppnår en form for selvfølelse og håp om |
| senere erstatning. |
| |
| Men psykologien våger ikke å se virkeligheten i øynene og trekke logiske konklusjoner. |
| Samvittigheten har nærmest fått en guddommelig status, og skal ikke røres. Det å |
| beskjeftige seg med sjelelige maktmiddel er enda mer skremmende. Da kan de risikere |
| at "alt går i oppløsning". |
| De har da også rett i at det meste vil oppløses uten sjelelige maktmiddel. Alle livsfiendtlige |
| makt/underkastelsesforhold vil bryte sammen. Dette gjelder både på det personlige plan |
| og på det politiske. I det siste tilfelle kan det ta en del tid. |
| Men det å fjerne de sjelelige maktmidlene fører ikke til kaos og anarki. Når mennesker |
| oppnår indre frihet vokser de seg sterke i seg selv og utvikler en demokratisk |
| personlighet. Slike mennesker vil derfor utgjøre demokratiets sikreste garantister. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |