 |
| Psykologiens irrasjonalitet |
| |
| Psykologien er irrasjonell på to områder. Den setter i gang behandling med utgangspunkt |
| i kunnskaper om virkninger i stedet for om årsaker, og den nekter å klargjøre hvilket |
| menneskesyn som utgjør utgangspunket for resonementene. Årsaken til at psykologien |
| er irrasjonell på disse områdene, er at den ellers ville ha utgjort en trussel mot forskjellige |
| livssyn og mot maktgruppene i samfunnet. |
| |
| A) Også vanlige leger er interesserte i virkninger. Men hensikten med kunnskaper om |
| virkninger er bare at de fungerer som ledetråder mot årsaken til problemene. Først når |
| årsaken er fjernet kan livskreftene forløses, og bare livskreftene kan gjøre noe med |
| virkningene for bare de har skaperkraft. |
| Psykologien derimot opptrer helt absurd. Den setter i gang behandling utelukkende med |
| utgangspunkt i kunnskaper om virkninger. |
| |
| B) Når psykologien tror at kunnskaper om virkninger er tilstrekkelig for å sette i gang |
| behandling, kan forklaringen bare være at den ikke tror sjelelige skader er virkelige |
| skader. En slik konklusjon er avhengig av at den bygger på det totalitære menneskesynet. |
| Den forutsetter at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Dermed blir |
| årsaker og virkninger to sider av samme sak. Årsaken til problemene er at de ikke har |
| brukt viljen riktig, og virkningene er også et resultat av feil bruk av viljen. Psykologenes |
| oppgave blir dermed å få mennesker til å bruke viljen på riktig måte. |
| |
| At det er et slikt menneskesyn som ligger bak fremgangsmåten, er psykologien selvsagt |
| livredd for å erkjenne. Hvis det er viljen alt står å faller med, kan problemene ikke skyldes |
| virkelige skader. Viljen kan selvsagt ikke fjerne virkelige skader. Men hvis det ikke er |
| snakk om virkelige skader, er heller ikke de selv virkelige leger. De er bare nymoralister |
| i legekitler. |
| Det å kamuflere seg bak irrasjonalitet er derfor helt nødvendig for psykologien. Hvis en |
| lege ikke hadde brydd seg om årsaker med bedt pasientene fjerne virkningene med viljen, |
| og heller ikke satt seg inn i kroppens oppbygging og dynamikk - her ved å klargjøre |
| menneskesynet, ville alle kalt han en sjarlatan. |
| |
| C) Hvis psykologien hadde vært opptatt av årsaker i stedet for av virkninger og klargjort |
| sitt menneskesyn, ville den ha utgjort en alvorlig trussel mot mange livssyn. Vi kan her |
| se på konsekvensene for kristendommen. |
| |
| 1) Det er ikke mulig samtidig å betrakte destruktive drivkrefter som et resultat av virkelige |
| sjelelige skader, og å se på dem som et uttrykk for synder og ettergivenhet for djevler |
| slik at de trenger tilgivelse. |
| |
| 2) Uheldige egenskaper kan ikke både være et resultat av nødløsninger hos mennesker |
| som aldri fikk erfare at de hadde evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte |
| måte, og bebreides som en klandreverdig bruk av viljen. |
| |
| 3)Hvis psykologien skulle beskjeftige seg med årsaker, måtte den innse at årsaken til |
| problemene er at mennesker mangler indre frihet og derfor ikke kan gjøre bevissthets- |
| skapende erfaringer. Da kunne ikke religionens makthierarki lenger kunne forsvares med |
| en gud øverst som skal ha all makt, deretter paver/geistlige, menn, kvinner og barn. |
| |
| 4) Sett med utgangspunkt i en rasjonell psykologi ville ikke religionens lære om kjærlighet |
| bli så vakker lenger. |
| - En gud som forlanger all makt kan ikke samtidig elske mennesker for deres egenverdi |
| som personer. Hvis han skal overta all makt, må han jo tvert imot bryte ned og knuse |
| maktkonkurrenten, det mennesker er i seg selv og av natur. |
| - Utsagn som at "du skal elske din neste" ville heller ikke bli vakre lenger. De appellerer |
| til viljen, og viljen kan bare skape lydighet, ikke kjærlighet. |
| |
| D) Hvis psykologien hadde fjernet sin irrasjonalitet og beskjeftiget seg med årsaker i |
| stedet for med virkninger og klargjort sitt menneskesyn, hadde den utgjort en stor trussel |
| mot maktgruppene i samfunnet. Ved å opptre irrasjonelt styrker den tvert imot |
| maktgruppene. |
| |
| 1) Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. All bevissthet er |
| avhengig av erfaring. Hvis mennesker skal oppnå ekte selvbevissthet må de derfor ha |
| indre frihet slik at de kan gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv som personer. Hvis |
| psykologene oppstrådte rasjonelt, måtte de derfor innse at deres oppgave er å gi |
| mennesker indre frihet. Da vil oppgaven bli tosidig. |
| - De må sette personene i stand til å oppdage at de har evne til å tilfredsstille sine |
| grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv som personer, og at |
| det derfor er unødvendig å kjøpe seg nødløsninger ved å selge friheten. |
| - De må også forsøke å gjennomskue og uskadeliggjøre alle sjelelige maktmiddel i vår |
| kultur. Aller viktigst er det å gjennomskue og uskadeliggjøre den irrasjonelle moral/etikk- |
| forestillingen. Ved hjelp at den kan maktgruppene i samfunnet narre andre til å tro at viljen |
| til lydighet og innordning fortjener ros og derfor vil gi senere erstatning. Men ingen som |
| forsøker å manipulere andre mennesker på denne måten vil selvsagt gi noen form for |
| erstating.Moral/etikk forestillingen fungerer også som maktmiddel fordi den gir sjelelige |
| nødløsninger som erstatning for virkelige løsninger. I stedet for at mennesker oppnår ekte |
| selvfølelse ved at de gjennom indre frihet får gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv |
| som personer, oppnår de en form for selvfølelse når viljen til å la seg formes og styres |
| utenfra roses som moral og etikk. |
| Det å miste de sjelelige maktmidlene er katastrofalt for alle maktgruppene i samfunnet. |
| I tillegg til ytre maktmiddel er de avhengige av sjelelig makt for å kunne opprettholde |
| sin kontroll. |
| |
| 2) Når psykologien beskjeftiger seg med virkninger i stedet for med årsaker, støtter den |
| tvert imot maktgruppenes interesser. Ved å ta utgangspunkt i virkninger forutsetter |
| psykologien at problemene skyldes at personen ikke har brukt viljen til å presse råstoffet |
| ned i det riktige mønsteret som for anledningen kalles "sunnheten". Men hva skal regnes |
| som "sunt"? I praksis vil dette alltid si det som tjener maktgruppenes interesser. Ved |
| psykologiens hjelp får de dermed utlevert de produktene de ønsker seg. |
| |
| |
| Det å ta utgangspunkt i virkninger og i årsaker er derfor som natt og dag. I det første |
| tilfellet flyttes enda mer makt fra menneskers indre liv over til det ytre mønsteret slik at |
| de ender som depersonifiserte verktøy i andres hender. I det andre tilfellet settes |
| menneskers indre liv i frihet slik at de kan fungere ut fra seg selv og sin natur som |
| helhetlige enkeltindivider, ta konsekvensene av den selvbevisstheten som evolusjonen |
| har gitt oss. |
| Grrunnlaget for sjelelig sunnhet er derfor en revolusjon, makten flyttes utenfra og inn i |
| enkeltindividene. Det heter at revolusjoner spiser sine egne barn. Slik er det også når |
| en maktgruppe avløser en annen. Etter en kreativ og skapende periode der alle makt- |
| strukturer har brutt sammen, strammer den nye maktgruppen tøylene og skviser ut |
| livskreftene. |
| Den sjelelige revolusjonen har imidlertid andre virkininger. Den spiser ikke sine egne barn, |
| for det finnes ingen barn å spise. Barna har blitt voksne. Friheten gir dem mulighet til å |
| gjøre de bevissthetssapende erfaringene som selvbevisstheten er avhengig av, og de kan |
| vokse seg sterke og trygge i seg selv. |
| - Den sjelelige revolusjonen er derfor ikke tidsbegrenset inntil en ny maktgruppe har |
| overtatt. Den eneste begrensningen av friheten som mennesker med indre frihet godtar, |
| er kompromisser i ytterkant der interessene er motstridende. Slike mennesker utgjør |
| derfor det tryggeste fundament et demokrati kan ha. |
| - Fordi friheten varer ved, er også den kreative fasen varig. Friheten gir dem mulighet til |
| å gi uttrykk for sin iboende egenart, sin kreative og skapende fantasi. De får også |
| overskudd av energi fordi de slipper å bruke opp kreftene på sjelelige nødløsinger. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
