Nevrotikeren gjør opprør
 
Angst Hat Selvforakt Prestasjonsangst
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper 1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Samfunnet

Prestasjonsangst

 
 Image0243
                                 Prestasjonsangst
 
      Prestasjonsangst er et resultat av at mennesker må knytte selvfølelsen
 til ytre egenskaper fordi de aldri har erfart å ha egenverdi i kraft av seg selv
 som personer. Alt vil derfor stå og falle med om de klarer å prestere det
 som forventes av dem.
     Men det å prestere det andre måtte vente av dem, blir stadig vanskeligere
 etterhvert som den indre nedbrytingen går sin gang. De forsøker jo å løse
 problemene med det som skaper dem, viljen til å selge sitt eget, indre liv og
 la seg formes og kontrolleres utenfra.
 
       1. Det å skaffe seg bruksverdi gjennom ytre egenskaper fordi de aldri har
           erfart å ha egenverdi som personer, er vanskelig. De må spille en rolle
           på andres scene, men har ingen sceneinstruktør. Hva venter og ønsker
           de egentlig? Jo svakere og mer fremmede de blir for seg selv, jo
           vanskeligere er det å vite svaret. De skulle nesten ønske de kunne
           spørre: "Hvordan ønsker du egentlig å ha meg?"
 
        2. Ved å la seg styres utenfra av andres forventinger i stedet for å gå
            for egen motor, blir de sjelelige livsvilkårene stadig dårligere.
            Resultatet er enda sterkere destruktive drivkrefter. Dermde blir også
            forsøkene på å leve opp til andres forventninger vanskeligere.
 
         3. Problemet er også at mennesker som befinner seg i denne motsatte
             maktstrukturen, styres utenfra i stedet for innenfra, mister sin
             integritet. Handligene er formet av viljen, ikke av egne drivkrefter.
            De blir derfor anspente, kunstige og tilgjorte.
 
         4. Erfaringen av å være destruktive og falske, fører til at de ikke holder
             ut sitt eget selskap. Det blir tilsvarende viktig for dem å leve opp til
             andres forventninger og innarbeide seg hos dem. Den ødeleggende
             prosessen fortsetter videre av egen dybnamikk.
 
       Prestasjonsangsten kan bli så stor at det brenner i huden, at de lammes
 av frykt. De må lykkes, for de kan ikke holde ut sitt eget, indre helvete.
      I begynnelsen kan det gå ganske bra. Da har de ikke noe å tape, og
 kan slappe av. I neste runde blir de så redde for å miste det de har oppnådd
 at de blir krampaktive, og mister alt sammen.
 
       Mennsker som bare har erfart bruksverdi gjennom ytre egenskaper,
 ikke egenverdi som personer, vil etterhvert også miste bruksverdien. Som
 andre nyttegjenstander blir de modne for kassering  etterhvert som
 egenskapene blir stadig dårligere. Det finnes ikke mer igjen i dem som
 kan ha verdi. Men denne farlige hemmeligheten må de holde skjult så lenge
 det går. Oppdages sannheten og de støtes ut i isolasjonens svarte mørke,
 vil alt være tapt.