 |
| Moral/etikk- forestillingen |
| |
| Moral/etikk- forestillingen brukes om to helt forskjellige forhold-- om livsbejaende |
| ansvarlighet, og om lydighetsansvarlighet. Den livsbejaende ansvarligheten er en |
| naturlig konsekvens av den sunne tilpasningsformen, mens lydighetsansvarligheten |
| hører hjemme i den nevrotiske tilpasningsformen. |
| |
| Den stunne tilpasningsformen, det å fungere ut fra eget, indre liv som frie og |
| helhetelige enkeltindivider, skaper en livsbejaende ansvarlighet. I samspillet mellom |
| eget indre liv og livet rundt dem, blir livet rundt dem en del av deres egen virkelighet. |
| Det å ta ansvar for livet rundt dem og å ta ansvar for seg selv, blir dermed to sider |
| av samme sak. Siden den livsbejaende ansvarligheten er et naturlig resultat av deres |
| tilpasningsform, skapes det egne drivkrefter. Det er ikke nødvendig å dytte på dem |
| utenfra med en moral/etikk- forestilling. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen er derimot avhengig av den lydighetsansvarlig- |
| heten som moral/etikk- forestillingen gir. Skal førbevisste, vegeterende enheter |
| fungere, må lemmene tilpasses etter enhetens behov og lydig underkaste seg |
| enhetens hode. Hodet må ta ansvar for å holde enheten sammen, og førd den mot |
| "de store mål". |
| Selve limet som holder enheten sammen, er moral/etikk- forestillingen. Bare når |
| lemmene tror at innodningen er et uttrykk for høy moral og etikk, gir lydigheten |
| sjelelige nødløsninger. Lydigheten gir en form for selvøelse, håp om å bli verdig til |
| fellesskap i enheten, og en form for mening i det å arbeide for enheten og i drømmer |
| om stor erstatning for ofrene en gang i fremtiden. Hodet får også en form for tilfreds- |
| stillelse når utøvelsen av makt oppfattes som et uttrykk for moral og etikk - som |
| omsorg for de små og svake. |
| |
| Men hvis mennesker viser lydighetsansvarlighet for å oppnå en form for erstatning, |
| fortjener de ikke ros. Hvis de ikke fortjener ros, blir det absurd å kalle lydigheten for |
| moral og etikk. Limet i vegeterende enheter, er derfor svakt. Det tåler ikke en |
| enkel analyse. |
| |
| At moral/etikk- forestillingen bare er et rått, sjelelig maktmiddel, ser vi også fra |
| ytre forhold. Jo sterkere moral/etikk-forestillingen står i et samfunn, jo større er |
| vanligvis klasseforskjellene. Alle store tyranner har meget høye tanker om sin egen |
| moral og etikk. |
| |
| At moral/etikk- forestillingen bare er et sjelelig maktmiddel, ser vi også av at |
| ordene ikke kan defineres. Filosofien har erkjent at bare ord og uttrykk som kan |
| defineres, er virkelige begreper. Det beste forsøket på definisjon er at moral og etikk |
| er det som regnes som bra på et gitt sted til et gitt tidspunkt. Men hvem har mulighet |
| til å påvirke hva som skal regnes som bra? Det er selvsagt de sterkeste i samfunnet. |
| I tillegg til ytre makt og eiendom, oppnår de dermed også sjelelig makt ved at |
| innordnignen under egne interesser roses som moral og etikk. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen er avhengig av troen på en gud. Hvem skulle ellers ha |
| autoritet til å bestemme hvordan normene og prinsippene skulle være? Hvordan |
| skulle et annet menneske kunne vite hva som er best både for seg selv og andre? |
| Den som tror noe slikt, er jo så virkelighetsfjern at han allerede i utgangspunktet |
| har diskvalifisert seg selv. |
| |
| Den lydighetsansvarligheten som moral/etikk- forestillingen fører til, er farlig. |
| |
| Når mennesker styres utenfra av ytre regelverk, i stedet for av egne, indre |
| drivkrefter, blir de fremmede for seg selv. Mennesker som er fremmede for seg selv, |
| blir også fremmede for livet rundt seg. Dermed ødelegges evnen til en livsbejaende |
| ansvarlighet. Ingen kan føle ansvar for noe de ikke vet hva er eller føler at de har |
| del i. Tvert imot fører det å føle seg utestengt til bitterhet og livshat. |
| |
| Mennesker som blir fremmede for seg selv, må finne noe annet å knytte selvbe- |
| visstheten/selvfølelsen til. De knytter den nettopp til illusjonen om at viljen til |
| lydighet fortjener å roses som moral og etikk. Resultatet er at mennesker havner på |
| forskjellige nivåer på en vertikal skala avhengig av i hvilken grad de viser lydighet |
| mot reglene. Siden det å rose seg av viljen til lydighet ikke kan gi noen ekte |
| selvfølelse, må de karre seg stadig høyere. For å komme seg oppover, må de tråkke |
| på dem som er under på klatrestanga. De blir meget opptatte av andres svakheter, |
| feiler og "synder". |
| Men det å nå helt til topps i den vertikale klatrestanga er livsfarlig. Da finnes det |
| ikke mer ekte og levende igjen i dem selv å knytte selvbevisstheten til, og de |
| vil miste seg selv. |
| Når den moralsk/etiske klatrestanga faller i grus, havner alle mennesker på det |
| samme plan. Her sprer de seg imidlertid ut i alle variasjoner. Den indre friheten gir |
| dem mulighet til å gi uttrykk for sin individuelle egenart. |
| |
| At den lydighetsansvarligheten som moral/etikk-forestillingen fører til, er livsfarlig, |
| ser vi f.eks. et grelt eksempel på fra 2. verdenskrig. Politiet i Norge fulgte den |
| innlærte lydigheten og samlet inn jøder som skulle sendes til konsentrasjonsleirene. |
| Tyskerne kunne utføre de grusomste ting fordi de lot sine menneskelige reaksjoner |
| bli overkjørt av lydighet mot høyere maktinstanser. Selv kirkens ledelse ble Hitler |
| medløpere. Det å lære mennesker lydighet, er det farligste en kan gjøre. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen er helt overflødig i den sunne tilpasningsformen. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen lager regler, men den har ingen skaperkraft. Den kan |
| ikke skape drivkrefter bak disse reglene. Dermed vil resultatet hele tiden være at |
| menneskers integritet brytes i stykker. I den sunne tilpasningsformen derimot skapes |
| det egne drivkrefter mot å ta vare på det livet som omgir dem. Det utgjør en del av |
| deres egen virkelighet. Siden det er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å trosse |
| dem, er det nok med egeninteresser bak de konstruktive holdningene. |
| |
| Moral/etikk- forestilligen trenges ikke til å låse fast menneskers indre liv, selvet og |
| naturen. Det er jo tvert imot det som er ekte og levende i dem selv som gir dem |
| deres egenverdi, og som bør få nye livsbetingelser. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen trenges ikke til å lage et ytre mønster av prinsipper og |
| normer. Bare tom leire trenger en ytre form å formes etter. Alle livsformer har sin |
| egen form i sin iboende egenart. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen trenges ikke for å få mennesker til å gå i ett med sin egen |
| indre form. Alle livsformer har iboende drivkrefter mot å virkeliggjøre sin iboende |
| egenart gjennom vokster og modning. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen trenges ikke til å fjerne uheldige egenskaper. Slike |
| egenskaper er resultat av sjelelige skader og sjelelige nødløsninger, og kan bare |
| fjernes ved å skape nye livsvilkår. Selve språket borger for at resultatet da vil bli bra. |
| Det å være human, menneskelig - lik mennesket, er positive begreper. |
| |
| Moral/etikk- forestillingen trenges ikke for å få mennesker til å fungere i et |
| demokratisk samfunn. Mennesker som fungerer ut fra sitt eget, indre liv som |
| helhetlige enkeltindivider, utvikler en "demokratisk personlighet". Det koster dem |
| lite å tilpasse seg etter rimelige kompromisser. Fordi de opplever seg som en del av |
| livet rundt seg, har de evne til å se spørsmålene også fra andres synsvinkler, og |
| fordi de ikke er avhengige av sjelelige nødløsniger er det ikke så viktig å fremheve |
| ytre egenskaper. De kan ha et mer avslappet forhold til makt og eiendom, |
| |
| |
| |
| |
