Moralforest.

Moralforestillingen

Hvis en tar utgangspunkt i mennesket som en helhetlig personlighet,

må en komme til den konklusjonen at moral/etikk- forestillingen bare er

et rått, sjelelig maktmiddel. Hensikten med den er å takle og manipulere

mennesker utenfra som objekter. Den indre dynamikken i sjelslivet sees

derfor aldri i sammenheng med moral/etikk-forestillingen.

Menneskers ytre handlingsmønster kan være et resultat av egne drivkrefter,

eller de kan styres av den bevisste viljen. Hvis egne drivkrefter ligger bak,

er moral/etikk-forestillingen overflødig, for det er lettere å gi etter for

drivkreftene enn å trosse dem. Hvis drivkreftene mangler og det er nødvendig

å sette inn den bevisste vijen, blir resultatet at menneskers integrietet brytes

istykker. Det finnes ikke lenger samsvar mellom det ytre og det indre liv. Den

eneste praktiske virkningen moral/etikk- forestillingen kan ha, er derfor å

bryte istykker menneskers integritet.

Hos sjelelig sunne mennesker er drivkreftene konstruktive og livsbejaende.

De går - som hos alle andre livsformer, ut på å virkeliggjøre iboende egenart

gjennom vokster og modning. Mennesker har dessuten behov for å leve et

meningsfullt liv. Vårt språk inneholder stor visdom, for bare ord og uttrykk

som vi intuitivt oppfatter som riktige, kan overleve over tid. Når menneskelig

--lik mennesker, har blitt et positivt ord, viser dette tiltro til menneske-

naturen. Egne drivkrefter kan derfor gi gode resultater.

Først når egne drivkrefter mangler, får moral/etikk-forestilligen innflytelse.

Den presser mennesker til å utføre handlinger de ikke har dekning for i seg

selv. Et slikt integritetsbrudd fører til stor skade både for dem selv, og for

andre. Det er fryktelig slitsomt å måtte handle i strid med egne drivkrefter,

og resultatet blir at de blir stadig mer fremmede for seg selv og fremmede

i verden. Men også de som lar seg presse til å bryte med sin integritet, søker

sitt eget beste i alle ting. De venter full erstatning for de store ofrene, og

driver andre inn i en fryktelig, ubetalelig takknemlighetsgjeld.

Hvis vi skraper glassuren av uttrykkene moral og etikk, vil vi derfor oppdage

at de ikke er annet enn rep til å slavebinde mennesker sjelelig. Gode

egenskaper betraktes nærmest som produkter på ei hylle som de skal bruke

sin vije til å hente ned og inkorporere i personligheten. Deretter kan

mennesker kvalitetssorteres etter hvor identiske de er med "de ideelle

fordringer", slik en kvalitetssorterer andre produkter. Mennesker har

produktverdi, ikke egenverdi. De er middel, ikke mål. En er ute etter en

standardverdi, ikke deres egenverdi.

Dette brutale maktmidlet bør derfor avvepnes, slik at all makt kan flyttes

inn i den enkelte selv. Da fungerer mennesker på sitt beste. Gjennom friheten

til å leve i samsvar med sitt eget, indre liv, blir livet rundt dem en del av

deres egen virkelighet, og derfor noe som angår dem. Det å forløse og verne

om livskreften i eget liv og i det som omgir dem, blir to sider av samme sak.

Noen vil si at det som angripes er moralismen, og ikke den virkelige moralen

og etikken. Med moralisme mener de da regelslaveriet, og med den virkelige

moralen og etikken de egenskapene som sjelelig sunne og sterke mennesker

utvikler. Men moralforestillingen kan ikke skape sjelelig sunnhet, og de

egenskapene som blir konsekvensene. Tvert imot stjeler den den indre

friheten som er forutsetningen for å bli sjelelig sunn.

Noen vil si at vi trenger moral/etikk-forestillingen for å bekjemte livsfiendtlige

holdninger. Et slikt synspunkt er logisk sett på bakgrunn av det totalitære

menneskesynet, ikke det humanistiske.

Det totalitære menneskesynet oppfatter mennesket som et tomt råstoff

med en fullkommen vilje. Mennesket kan derfor  totalt tilpasses etter et

ytre mønster. Alle avvik fra mønsteret må skyldes dårlig bruk av viljen. Det

er derfor all grunn til å bruke moral/etikk- forestillingen til å stramme opp

viljen.

Det humanistiske menneskesynet vil si at mennesket oppfattes som en

levende skapning som fungerer etter de samme grunnprinsippene som alle

andre livsformer. Fremgangsmåten når resultatene ikke er bra, blir derfor

en helt annen. Vi kan sammenligne med en blomst.

Når en blomst henger med bladene og holder på å visne og forgå, vet vi

at årsaken enten er manglende tilfredsstillelse av behov, eller mishandling.

Drivkreftene er det intet i vegen med. Det gjelder derfor å vanne og gjødsle,

luke vekk ugress, fjerne snyltedyr osv. Staks nye livsvilkår er på plass, vil

blomsten igjen livne til og vise hva som bor i den. Mennesker er villige til å

påta seg slikt arbeid for å oppnå gleden ved å få del i blomstens egenart.

Når det gjelder mennesker vil det å tilfredsstille behov og å fjerne

mishandling i begge tilfeller si å gir mennesker indre frihet:

Et menneske som har indre frihet, har også evne til å tilfredsstille sine

andre sjelelige behov. Det kan knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten

om seg selv, og det kan skaffe seg livsinnhold ved å leve ut sitt eget, indre

liv i samspill med livet rundt.

Den som har indre frihet kan heller ikke utsettes for sjelelig mishandling.

Det er ikke lenger behov for de nødløsningene det er mulig å oppnå ved å la

seg takles og manipuleres som personlighetsløse gjenstander.

Mennesker skal settes i frihet ved at alle sjelelige maktmiddel ryddes av

veien. Farligst av dem er moral/etikk-forestillingen, for den har et så

besnærende, vakkert ytre. Men den er en tjuv. Den stjeler menneskers indre

frihet.

Tryck på knappen "Redigera" för att ersätta den här texten med ditt eget innehåll. Formattera text genom att välja olika formatmallar från formatmallsväljaren på verktygsfältet. När du är klar trycker du på knappen "Spara" för att spara dina förändringar.