 |
| Moral/etikk-forestillingen |
| |
| Moral/etikk-forestillingen brukes i tre sammenhenger. Den utgjør et nødvendig |
| bindemiddel i førbevisste enheter, den brukes av maktgruppene i samfunnet for å |
| oppnå innordning og lydighet, og den brukes som en beskrivelse av egenskapene til |
| sjelelig sunne mennesker. I de første to tilfellene fungerer den på en brutal måte, og |
| i det siste tilfellet er den overflødig. |
| |
| Mennesker som forsøker å løse sine sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv, er |
| avhengige av troen på moral/etikk-forestillingen. Når de er villige til å påta seg ofrene |
| ved å innordne seg i rollene hode og legeme, er det fordi dette gir sjelelige nødløsninger. |
| Nødløsningene er avhengige av at de tror ofrene er et uttrykk for moral og etikk. |
| Hvis "hodets" ønske om makt og kontroll over legemet ikke kan roses som moralsk |
| og etisk omsorg for de små og svake, oppnår det ingen selvfølelse på denne måten. |
| Hvis "legemets" vilje til å underkaste seg hodets kontroll ikke kan roses som et |
| moral/etisk uttrykk for uselvisk kjærlighet, oppnår heller ikke det noen form for |
| selvfølelse på denne måten. |
| Hvis hode/legeme-enheten ikke fortjener ros for innordningen, gir det vegeterende |
| fellesskapet de oppnår ingen verdi. |
| Uten en slik ros forsvinner også drømmene om stor erstatning en gang i fremtiden. |
| Slike drømmer er alltid sjelelige dødsdrømmer, drømmer om helt å slippe bort fra |
| selvbevissthetens besværligheter. Ingen som gir avkall på seg selv kan håpe på å |
| oppnå noe godt gjennom seg selv. |
| |
| Alle maktgrupper i samfunnet er også avhengige av troen på moral/etikk-forestillingen. |
| Mennesker søker sitt eget beste i alle ting, og ingen ville derfor være interesserte i å |
| underordne seg maktgruppenes kontroll hvis de ikke først var narret til å tro at dette |
| var til deres eget beste. Narremidlet er moral/etikk- forestillingen. Når lydigheten |
| roses som moral og etikk, tror de at den vil lønne seg for dem selv. |
| Moral/etikk-forestillingen er et meget hendig verktøy. Det kan brukes til nesten hva |
| som helst. Siden uttrykkene ikke kan defineres, står det maktgruppene fritt å legge |
| det innholdet inn i dem som tjener deres interesser. Det er de som har innflytelse nok |
| til å avgjøre hva som skal regnes som bra. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen brukes også som en beskrivelse av de konstruktive og |
| livsbejaende egenskapene til sjelelig sunne og sterke mennesker. Men like lite som |
| mennesker blir fysisk sunne ved at noen beskriver hvordan en sunn kropp fungerer, |
| like lite blir de sjelelig sunne av at noen beskriver kjennetegnene til sjelelig sunne |
| mennesker. |
| Alle mennesker ønsker både å bli fysisk og sjelelig sunne siden de da har det best selv. |
| Drivkreftene er derfor ikke noe problem. Det er mulighetene som mangler. Moral/ |
| etikk-forestillingen er ikke løsningen, men problemet. Den stjeler den indre friheten |
| som mennesker er avhengige av for å bli sjelelig sunne. Bare mennesker som har |
| indre frihet kan gjøre de erfaringene med seg selv og sin natur som er nødvendige |
| for å bygge opp et trygt bevissthetsliv. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen er avhengig av et meget primitivt menneskesyn. Den |
| forutsetter at mennesker fungerer som tomme roboter. Da er det nødvendig å finne |
| ut hvilke styringsinnstrukser som skal mates inn på robotenes harddisker. (Hvilke |
| normer og prinsipper som skal internaliseres). Innstruksene må fremstilles som |
| allmenmenneskelige og allmengyldige verdier. Dette er et stort narrespill. Det er |
| selvsagt de som har makt til å mate inn programmet på "robotene" som velger |
| verdier etter sine interesser, ikke etter "robotenes" interesser. |
| |
| Hvis mennesker derimot oppfattes som hele personer med et indre sjelsliv, blir |
| moral/etikk-forestillingen forkastelig. Det eneste det er mulig å oppnå med den, er |
| å bryte i stykker menneskers integritet. Mennesker som mister sin integritet skades |
| selv, og i neste omgang vil de skade andre. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen kan bare appellere til viljen, og viljen har ingen skaperkraft. |
| Den kan ikke skape nye følelser og reaksjonsmåter. I frihet vil mennesker fungere ut |
| fra sitt indre liv slik at det ytre liv blir en konsekvens av det indre. Det eneste det er |
| mulig å oppnå med moral/etikk-forestillingen er derfor at denne sammenhengen |
| brytes i stykker. Den fører til at det ytre liv formes av viljen i strid med det indre. |
| |
| Et slikt ingegritetsbrudd fører til at mennesker skades selv. |
| - Bruddet fører til at de mister kontakten med sitt indre liv og ikke lenger får gjøre |
| de erfaringene en ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| - Mishandling av alle livsformer skaper destruktive drivkrefter. Sjelslivet fungerer på |
| samme måte. Det å bryte ned egne, indre drivkrefter slik at makten kan flyttes over |
| til moral/etikk-forestillingens regelverk ,er en grov form for mishandling. Men de |
| som støtter moral/etikk-forestillingen kan selvsagt ikke erkjenne at maktforflytningen |
| fører til virkelige skader, for da ville forestillingens eksistens undergraves. I stedet |
| hakker de løs på den indre destruksjonen etter skadene, og fremstiller den som mangel |
| på moral og etikk. |
| |
| Mennesker som mister sin integritet på grunn av det brutale sjelelige maktmidlet |
| moral/etikk-forestillingen,vil i neste omgang skade andre. Det er f.eks. dette som er |
| bakgrunnen når oppdragere bryter ned sine barn sjelelig. |
| -Ingen påtar seg ofrene med å flytte makten fra sitt eget, indre liv over til ytre |
| regelverk hvis de ikke er narret til å tro at dette vil lønne seg for dem selv. De forventer |
| derfor full erstatning for ofrene. Men maktforflytningen er bare til fordel for makt- |
| gruppene, og utløser ingen takknemlighet. Resultatet blir derfor at de driver andre |
| inn i en fryktelig, ubetalelig takknemlighetsgjeld. |
| -Når mennesker ofrer sitt indre liv slik at makten kan flyttes ut til ytre regelverk, |
| mister de evnen til å leve gjennom seg selv. De vil derfor forsøke å skaffe seg sjelelig |
| makt over andre for å kunne leve gjennom dem. Makten forsøker de å skaffe seg |
| gjennom erstatningskrav for "den store godheten", dvs. viljen til å ofre sitt indre liv. |
| - Den indre destruksjonen som maktforflytningen fører til, trenger utløsing. Slike |
| mennesker blir farlige. |
| * Siden de er fremmede for sitt indre liv, reguleres de ikke lenger av sine egne |
| livskrefter og en livsbejaende ansvarlighet. |
| * Det er meget vanskelig å beskytte seg mot dem, for den ytre fasaden er blank og |
| uangripelig. De destruktive drivkreftene får utløsning kamuflert som arbeid mot de |
| høye moral/etiske mål. |
| |
| Hovedspørsmålet når det gjelder den nevrotiske tilpasningsformen er hvor makt- |
| senteret skal ligge. Skal det ligge inne i enkeltmenneskene, eller skal det ligge utenfor |
| dem. Bare når mennesker har makt over seg selv kan de gjøre de erfaringene med |
| drivkreftene i seg selv og i sin natur som er nødvendige for å bygge opp en ekte |
| selvbevissthet. Hvis maktsenteret flyttes ut, får de bare gjøre erfaringer med sin evne |
| til å vise lydighet. Den formen for selvbevissthet som bygger på slike erfaringer er |
| råtten, og truer hele tidne med å bryte sammen. |
| De som diskuterer moral/etikk-forestillingen regner som en selvfølge at maktsenteret |
| skal ligge utenfor enkeltindividene. Ellers hadde det ikke vært nødvendig å diskutere |
| handlings - og sinnelagsinstrukser i form av normer og prinsipper. Da ville den |
| nødvendige reguleringen skjedd gjennom den enkeltes evne til identifisering i kombina- |
| sjon med livskreftene, og gjennom ytre kompromisser mellom motstridende interesser. |
| |
| Når makten skal legges utenfor enkeltindividene må den legaliseres. En slik legalisering |
| kan enten skje ved at enkelte mennesker løftes opp til skyene slik at de får den store |
| oversikten og vet hva som er best for flere enn selg selv, eller ved å ty til religionene. |
| Religionene er i utgangspunktet irrasjonelle, så de slipper å begrunne sitt ønske om |
| makt. Heller ikke religionene er en sikker kilde til visdom, for mye brutalitet har skjedd |
| i religionenes navn opp gjennom historien. |
| |
| Det store målet må være at all makt flyttes inn i enkeltindividene. Bare da kan de gjøre |
| de erfaringene som er nødvendige for å bli sjelelig sunnne og sterke og bli i stand til å |
| ta ut sitt potensiale som personer. Den indre friheten gir dem føling med egne |
| livskrefter, og de vil derfor utvikle en livsbejaende ansvarlighet. Det å skille mellom det |
| onde og det gode blir enkelt. Mennesker er i den samme situasjonen som alle andre |
| livsformer: Alt som forløser livskrefter er godt, og alt som låser dem fast er ondt. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen havner på den onde siden av det store vannskillet. Den flytter |
| makten feil vei, innenfra og ut i stedet for utenfra og inn. Dermed får mennesker |
| bruksverdi som nyttegjenstander, ikke egenverdi som personer. Nyttegjestandene må |
| styres etter regelverk. Resultatet er at den livsbejaende ansvarligheten erstattes av |
| den samme formen for ansvarlighet som barn har, ansvaret for å vise lydighet mot |
| andres regler. Det at regelverkene får honnørordene moral og etikk, gjør ikke |
| situasjonen bedre. |
| For dem som støtter moral/etikk- forestillingen er sjelen bare et abstrakt pynteord, |
| ikke en levende realitet. De oppfatter det derfor ikke som en grov form for |
| sjelelig mishandling å stjele den indre friheten. |
| |
| Musikeren Sting har forstått den dypeste livsvisdommen: "If you love someone, |
| set them free". |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
