 |
| Den nevrotiske tilpasningsformen er avhengig av troen på moral/etikk- |
| forestillingen. Uten den gir den ingen nødløsniger. |
| Bare når det å rose seg av viljen til å tipasse seg som en lem på legemet |
| eller en celle i organismen roses som moral og etikk, gir de fryktelige |
|
ofrene tilpasningsformen innebærer,belønning i form av sjelelige |
| nødløsninger. Når viljen til innordning roses på denne måten,oppnår de |
| en form for selvfølelse,håp om å bli verdige til fellesskap, og store |
| drømmer om erstatning for ofrene en gang i fremtiden. |
| |
| Ved å innse at moral/etikk-forestillingen bare er en illusjon, vil derfor |
| all belønning forsvinne. Ofrene gir ingen erstatning,og de vil velge |
| friheten. |
| |
|
1. Moral/etikk-forestillingen bygger på det totalitære menneskesynet, |
| på troen på at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. |
|
Det er derfor nødvendig med en ytre form som råstoffet skal |
|
presses ned i. Den består av moral/etikk-forestillingens regler og |
| normer. Troen på den fullkomne vijen fører til at det ikke finnes noen |
| unnskyldning for ikke å gå iett med formen. |
| Dette mennneskesynet passer sammen med den nevrotiske |
|
tilpasningsformen. Bare et tomt råstoff kan fullt ut formes etter |
| enhetens behov,og bare hvis viljen er fullkommen, kan organismens |
| hode ha full kontroll over lemmene. |
| Hvis mennesker betraktes som levende skapninger, er ikke |
| moral/etikk-forestillingen nødvendig. Det trenges ingen ytre form, |
| for de har sin egen form i sin iboende egenart. Det trenges heller |
| ingen appell til en fullkommen vilje,for alle livsformer har drivkrefter |
| mot å virkeliggjøre den indre egenarten gjennom vokster og modning. |
| |
|
2. Filosofien har erkjent at bare ord og uttrykk som kan defineres er |
| virkelige begreper. Ingen har enda lykkes i å definere ordene moral |
| og etikk. Det nærmeste de kommer,er at moral og etikk er det som |
| regnes som bra på et gitt sted til et gitt tidspunkt.Men hvem kan |
| påvirke hva som skal regnes som bra? Det er selvsagt de sterkeste i |
| samfunnet. I tillegg til ytre makt,får de sjelelig makt ved at |
| innordnignen unger egne interesser roses som moral og etikk. |
| |
| 3. Noen kaller de konstruktive og livsbejaende drivkreftene som sjelelig |
| sunne mennesker utvikler for moralske og etiske.Ingen ville finne på |
| å rose de positive konsekvensene av fysisk sunnhet som et uttrykk |
| for moral og etikk. Det er like liten grunn til å rose de positive |
| resultatene av sjelelig sunnhet på denne måten. Alle ønsker å være |
| sjelelig sunne hvis de har muligheten,siden de da har det best selv. |
| Dermed får de de konstruktive egenskapene gratis med på kjøpet. |
| Det er ikke nødvendig å dytte på dem utenfra med en moral/etikk- |
| forestilling. |
| |
| 4. Forsøkene på å være moralske og etiske dvs. bekjempe alt i seg selv |
| og sin natur slik at de blir til et tomt råstoff som kan formes etter |
| enhetens behov og styres av organismens hode,bryter dem ned |
| innvendig. Den indre mishandlingen gjør dem svake og destruktive i |
| seg selv, og så fremmede for sitt eget,indre liv at de tilslutt risikerer |
| å miste seg selv. |
| |
| 5. Moral/etikk-forestillingen og det totalitære menneskesynet den |
| bygger på, er farlig også i det ytre. Det er ikke tilfeldig at store |
| tyranner har meget høye tanker om sin egen,moral og etikk. |
| Bare levende skapninger har sin iboende egenar,og dermed |
| egenverdi. Et tomt,formbart råstoff kan bare oppnå bruksverdi ved |
| at det lar seg presses ned i andres form og styres utenfra. De er |
| som en leirklump som bare får verdi etter at pottemakeren har formet |
| dem ut, og de har blitt nyttige bruksgjenstander for andre. Slik vi |
| kasserer andre kar når de ikke tjener funksjonene sine lenger, slik |
| blir det heller ingen grunn til å ha skrupler med å kvitte seg med |
| mennesker når de ikke tjener helheten. |
| |
| Når moral/etikk-forestillingen har godt rykte på seg, er det derfor |
| fordi den tjener interessene til alle som vil ha makt over andre, og |
| fordi den gir nødløsninger til mennesker som har valgt feil vei og tilpasser |
| seg som deler av førbevisste enheten. |
| Men den tjener dødskreftene og ikke livskreftene. Livskreftene trenger |
| frihet,ikke sjelelige maktmiddel. Bare mennesker med indre frihet kan |
| gjøre de erfaringene med drivkreftene i seg selv og i sin natur som en |
| ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
