 |
| Moral/etikk |
| |
| 1. Det brutale i moral/etikk- forestillingen er at den legger maktsenteret feil sted. |
| Den legger maktsenteret utenfor menneskene i stedet for inne i dem. Dermed får |
| de ikke frihet til å fungere på egne premisser, og livskreftene låse fast. |
| |
| |
| 2. Det høres vakkert ut når moral/etikk-filosofene går inn for sinnelagsetikk. Mennesker |
| skal ikke bare vise lydighet mot det moral/etiske normene og prinsippene, de skal |
| ha følelsene og reaksjonsmåtene sine med på det også. Dermed opprettholdes |
| deres integritet, samsvaret mellom det ytre og det indre liv. |
| Men sinnelagsetikken er enda farligere enn lydighetsetikken. Menneske kan gjennom |
| viljen vise lydighet, men viljen kan ikke skape bestemte følelser og reaksjonsmåter. |
| Dermed havner de i strid med seg selv, og bryter seg selv ned i selvaggresjon og |
| selvfordømmelse. |
| |
| |
| 3. De som tror på moral/etikk- forestillingen tror at mennesker bare har bruksverdi, |
| ikke egenverdi. Hvis de hadde hatt verdi i seg selv som personer, ville det ha værte |
| forkastelig å sette deres indre liv ut av drift slik at de i stedet kan styres utenfra |
| som roboter. |
| |
| |
| 4. Fordi moral/etikk-forestillingen bygger på troen på det tomme mennesket, er |
| psykologi irrelevant i vurderingene. |
| |
| |
| 5. To alternativer: |
| a) Mennesker kan programmeres utenfra av andres normer og prinsipper. Da vil de |
| bli nyttige roboter for alle maktmennesker og maktgrupper. |
| b) De kan få frihet til å fungere ut fra sitt eget, indre liv. Resultatet blir at de opplever |
| livet rundt seg som en utvidelse av seg selv og utvikler en livsbejaende |
| ansvarlighet. |
| |
| |
| 6. Den nevrotiske tilpasningsformen vil si å tilpasse seg som en del av en større enhet. |
| Slike enheter fungerer ikke uten moral/etikk-forestillingen. Den er det nødvendige |
| nervenettet som forbinder organismens hode med legemet. |
| |
| |
| 7. Moral/etikk-forestillingen er avhengig av den irrasjonelle troen på at det finnes noen |
| som står høyere enn menneskene selv, og som derfor vet bedre enn dem selv |
| hvordan de bør leve livene sine. Den supervise kan være en gud eller en "autoritet". |
| Alt blir et spørsmål om hvem en TROR på. Det å pirke i forestillingen med den |
| rasjonelle tenkeevnen er ikke tillatt, for da vil den bryte sammen. |
| |
| |
| 8. For å oppnå politiske mål var Churchill og Truman ville til å ofre mange hudre tusen |
| uskyldige - kvinner,barn og eldre, i byer i Tyskland og Japan. Dette kunne de gjøre |
| uten å få en eneste flekk på sin moral/etiske kappe. |
| Sterke grupper får aldri problemer med moral/etikk- forestillingen. Den er tvert imot |
| det repet de bruker til å sjelelig slavebinde dem som står under dem. |
| |
| |
| 9. Mennesker med gode hensikter har ikke bruk for noen moral/etikk-forestilling. De |
| forteller åpent om sine interesser, og forsøker å finne frem til likeverdige |
| kompromisser. |
| |
| |
| 10. Alt godt kan bare skapes innenfra. Da må livsvilkårene legges tilrette for |
| skapelsesprosessen. Dette betyr å fjerne mishandling og tilfredsstille behov. |
| Moral/etikk-forestillingen har motsatt funksjon. |
| Den fører til at mennesker må mishandle seg selv ved å flytte makten fra eget, |
| indre liv over til ytre normer og prinsipper. |
| Maktforflytningen gjør ekte behovstilfredsstillelse umulig. Mennesker kan ikke |
| lenger gjøre bevissthetsskapende erfaringer med det de er i seg selv som personer. |
| |
| |
| 11. Ingen som er så brutale at de stjeler det viktigste et menneske har, den indre |
| friheten, kommer til å gi noen form for erstatning. |
| De snakker kanskje om kjærlighet, men uten indre frihet depersonifiseres |
| mennesker og ender som tomme roboter. Slike roboter kan ikke elskes, bare |
| utnyttes. |
| |
| |
| 12. Mennesker som har indre frihet blir aldri voldelige. |
| * Den indre friheten gir dem mulighet til å tilfredsstille sine sjelelige behov på |
| en ekte måte. De slipper derfor å ty til destruktive nødløsninger. |
| * Friheten til å fungere ut fra sitt eget, indre liv fører til at de vil stå i et ekte |
| samspill med livet rundt seg. Det som omgir dem blir dermed en utvidelse |
| av deres egen virkelighet. Den naturlige drivkraften mot å ta vare på eget |
| liv vil også omfatte livet rundt dem. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen stjeler den indre friheten og flytter makten ut. |
| Resultatene vil derfor bli motsatte. |
| * Fordi de mangler indre frihet, kan de ikke gjøre de erfaringene som en ekte |
| selvbevissthet og selvfølelse er avhengig av. De må derfor kompensere |
| gjennom selvhevdelse. Resultatet blir lett brutalitet mot andre både fysisk |
| og sjelelig. |
| * Fordi de mangler indre frihet blir de fremmede for seg selv, og dermed også |
| for sin omgivelse. Evnen til identifisering og innlevelse ødelegges. Så lenge |
| fasaden er perfekt dvs. at de følger alle moral/etikk-forestillingens normer |
| og prinsipper, har de ingen skrupler med å vise hensynsløshet. |
| |
| |
| 13. Moral/etikk-forestillingen er like uforenelig med kjærlighet som ild med vann. |
| Ingen kan elske andre mennesker for deres egen skyld samtidig som de |
| forsøker å erstatte det de er i seg selv som personer med moral/etikk- |
| forestillingens ytre mønster. |
| |
| |
| 14. Moral/etikk-forestillingen gir bare fordeler til dem som vil ha makt over andre |
| mennesker. For alle andre er den nedbrytende. |
| Hvis menneskers drivkrefter er konstruktive og livsbejaende, vil de følge dem |
| uten denne forestillingen. Det er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å |
| trosse dem. Alle de forandringene moral/etikk-forestillingen bidrar til, innebærer |
| derfor at de dyttes utenfor sine egne grenser, at de presses til å bryte med sin |
| integritet. Et slikt integritetsbrudd skader dem sjelelig, og det erstatter derfor |
| konstruktive drivkrefter med destruktive. |
| |
| |
| 15. Hva blir definisjonen på godt og ondt når det sjelelige maktmidlet |
| moral/etikk-forestillingen er ryddet av veien? |
| Godt er alt som forløser livskreftene. |
| Ondt er alt som låser dem fast. |
| |
| |
| 16. Alle virkelige begreper kan defineres. Den riktige definisjonen på ordene moral |
| og etikk er det å vise lydighet. Siden de maktgruppene som ønsker lydighet har |
| forskjellige interesser, får ordene tilsvarende forskjellig innhold. |
| |
| At ordene betyr vilje til lydighet, må selvsagt kamufleres. Ingen viser lydighet hvis |
| de ikke kan narres til å tro at dette vil lønne seg for dem selv. Det geniale i ordene |
| moral og etikk er at når lydigheten roses på denne måten gir den belønning |
| gjennom en form for selvfølelse og illusjoner om stor erstatning en gang i |
| fremtiden. |
| |
| Kamuflasjen består i å hevde at ordene moral og etikk betyr det å støtte opp under |
| livskreftene. Slik er det ikke. |
| |
| a) Bare mennesker som har indre frihet utvikler drivkrefter mot å støtte opp under |
| livskreftene. De lever i samsvar med sine egne livskrefter, og opplever derfor |
| livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet. Dette gir dem berikelse, og |
| de utvikler ansvarsfølelse. Moral/etikk- forstillingen stjeler tvert imot den |
| indre friheten. |
| |
| b) Hvis vi ser oss rundt og undersøker historene vil vi se at ordene moral og etikk |
| brukes om viljen til lydighet, ikke om det å støtte opp under livskreftene. En |
| soldat f.eks. betraktes som moralsk når han tar livet av så mange av "fiendene" |
| som råd. Tea Party- bevegelsen i USA tror på sin høye moral og etikk. Bildet |
| forandres ikke av at de vil redusere skatteoverføringene slik at de fattigste får |
| enda mindre muligheter til å leve et verdig liv. Paven mener det er topp moralsk |
| å fjerne bruk av prevensjonsmiddel til tross for at mennesker da utsettes for |
| farlige sykdommer osv. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
