 |
| Menneskesynet |
| |
| En vei ut av den nevrotiske tilpasningsformen består i å forandre menneskesyn. |
| Det finnes bare to menneskesyn: Det totalitære og det humanistiske. |
| |
| Det totalitære menneskesynet forutsetter at mennesket i utgangspunktet er et tomt |
| råstoff med en fullkommen vilje. Viljen er pottemakeren som skal forme råstoffet- |
| leiren, etter et ferdig,ytre mønster. Utformingen skal være total, for et tomt råstoff |
| har intet i seg selv som kan hindre en slik utforming og det kan derfor ikke ta skade. |
| Alle avvik fra det ytre mønsteret fortjener bebreidelse, fordi de viser at mennesker |
| ikke har brukt sin fullkomne vilje på riktig måte. |
| |
| Det humanistiske menneskesynet forutsetter at mennesker både fysisk og sjelelig |
| fungerer etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. At dette |
| menneskesynet stemmer, burde egentlig være en selvfølge. Vi deler gener både |
| med planter og dyr. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen vil si at mennesker forsøker å løse sjelelige |
| problemer ved å flykte fra selvbevisstheten i stedet for å lære seg å ta konsekvensene |
| av den. Tilbøyligheten til å flykte fra selvbevisstheten er naturlig, for alle livsformer |
| som får alvorlige problemer forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere |
| utviklingsnivå. Når mennesker flykter fra selvbevisstheten, ender de opp som deler |
| av vegeterende enheter. Noen av dem utgjør enhetens hode og skal derfor ha all |
| kontroll. Andre skal tilpasse seg som organismens lemmer. De skal som andre lemmer |
| uten egne refleksjoner underkaste seg hodets ledelse. Lemmer som "går sine egne |
| veger" er ubrukelige, og må amputeres. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen er avhengig av troen på det totalitære menneske- |
| synet. Bare hvis mennesker i utgangspunktet er et tomt råstoff, kan de tilpasses som |
| deler av vegeterende enheter. Det finnes intet i dem som kan skades av å utformes |
| til enhetens hode eller lemmer. Alle avvik fra enhetens mønster må skyldes at de |
| ikke har brukt sin fullkomne vilje på riktig måte. Noen annen forklaring finnes ikke. |
| Leire kan uten problemer presses ned i en hvilken som helst form. |
| |
| Ved å innse at det humanistiske menneskesynet stemmer, blir fluktruten tilbake til |
| det førbevisste utviklingsnivået sperret, og veien fremover åpnet: |
| |
| Alle livsformer har sin egen, iboende egenart. Det å forme dem til som deler av større |
| enheter innebærer derfor at det øves vold mot denne egenarten. Selve livsbetingelsene |
| undergraves, og en står tilbake med kunstige blomster, ikke ekte og levende. |
| |
| Veien fremover åpnes fordi det humanstiske menneskesynet fjerner grunnlaget for |
| mishandling og gjør sjelelig behovstilfredsstillelse mulig. Det å fjerne mishandling og |
| tilfredsstille behov forløser livskreftene i alle livsformer: |
| |
| Mishandlingen tar slutt fordi mennesker ikke lenger forsøker å bruke viljen sin til |
| å presse seg selv som et råstoff inn i et ferdig, ytre mønster. De skal i stedet følge |
| sitt eget indre mønster, sin iboende egenart. Den eneste begrensningen i en slik |
| utfoldelse er kompromisser i ytterkant der utfoldelsen kommer i konflikt med andre |
| menneskers ønske om utfoldelse. |
| |
| Mishandlingen tar også slutt fordi det humanistiske menneskesynet fjerner alt |
| grunnlag for selvbebreidelser og selvfordømmelse. Det er ingen grunn til å bebreide |
| seg selv fordi de ikke klarte å bruke viljen sin til å gå i ett med det ferdige, ytre |
| mønsteret. Mennesker som vil presse dem inn i slike mønster er misbrukere som er |
| ute etter deres bruksverdi, ikke deres egenverdi som personer. Ellers ville de i stedet |
| ha forsøkt å gi dem nye livsbetingelser. Det er heller ingen grunn til å fordømme seg |
| selv for den indre destruksjonen. Mishandling av alle livsformer fører til destruksjon. |
| Det å bebreide seg selv for sine egne skader er helt ulogisk. Hvis de med viljen hadde |
| kunnet fjerne destruksjonen, så hadde de forlengst gjort det av ren egeninteresse. |
| |
| Det humanistiske menneskesynet gjør det også mulig å tilfredsstille sjelelige behov |
| på en ekte måte. Mennesker som skal oppnå en ekte behovstilfredsstillelse må ha |
| indre frihet. Bare når mennesker har indre frihet kan impulsene fra de forskjellige |
| delene av hjernen nå frem til det senteret hvor bevisstheten skapes. Denne |
| selvbevisstheten utgjør grunnlaget for de sjelelige funksjonene. |
| Den humanistiske menneskesynet gir den nødvendige indre friheten. All maktbruk |
| er forkastelig, fordi det er å trampe på det som gir dem egenverdi - deres iboende |
| egenart. Den eneste begrensningen er ytre kompromisser der interessene mellom |
| forskjellige mennesker er motstridende. Frihetsrommet innenfor disse ytre rammene |
| gir nok av erfaringer som grunnlag for en ekte selvbevissthet. |
| |
| Når mennesker har fått frihet til å gjøre de erfaringene med egne drivkrefter i seg |
| selv og i sin natur som en ekte selvbevissthet er avhengig av, forsvinner også |
| problemene med å tilfredsstille de andre sjelelige behovene. De kan oppnå ekte |
| fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv, og |
| de kan skaffe seg livsinnhold og mening med tilværelsen ved å leve ut sitt eget, |
| indre liv i samspill med livet rundt seg. |
| |
| |
| Mens selve menneskesynet diskuteres meget sjelden. Selv ikke psykologien |
| diskuterer menneskesynet. Dette er absurd. Hvis en lege forsøker å lege kroppen |
| uten å forsøke å forstå hvordan den indre dynamikken er,men bare konsentrerer |
| seg om symptomene på at noe er galt, ville allt ha kalt han en kvakksalver. Psykologene |
| derimot slipper unna uten riper i lakken uten å måtte klargjøre hvilket menneskesyn |
| de bygger på. |
| |
| Alle som vil ha makt, er livredde for å snakke om menneskesynet, for da ville det |
| avsløres at holdningene deres er brutale. De er meget nøye med å kamuflere de |
| umenneskelige holdningene bak vakre ord og uttrykk. Favorittuttrykk er troen på |
| menneskers verdi og troen på kjærlighet. |
| Men et tomt råstoff har ingen egenart, og kan derfor ikke ha noen egenverdi. Det |
| kan bare få bruksverdi gjennom å la seg utnyttes av andre, la seg formes etter deres |
| mønster og underkaste seg deres kontroll. |
| Siden et tomt råstoff ikke har noen egenart, kan slike mennesker heller ikke elskes |
| for sin egen skyld. De kan bare elskes som depersonifiserte bruksgjenstander, for |
| sin vilje til lydig å spille på andres premisser. |
| |
| Den viktigste av alle oppgaver når det gjelder sjelelig frigjøring og frigjøring fra |
| ytre maktovergrep, er å avsløre hvilket brutalt og primitivt menneskesyn all makt |
| bygger på. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
