 |
Mangelsykdom |
|
Når det gjelder kroppen, finnes det sykdommer som skyldes virus og |
bakterier,men også mangelsykdommer. Rakitt skyldes f.eks. mangel på |
vitamin d. |
|
En nevrose kan betraktes som en mangelsykdom. Disse menneskene |
mangler erfaringer med hvem de er i seg selv som personer. De har |
aldri erfart å stå i et ekte samspill ut fra seg selv og sin natur med et |
annet menneske slik at de kunne oppnå bevissthet om hvem de var i seg |
selv. Oppdragerne flyktet fra seg selv,og hadde derfor ingen evne til å |
gi barnet slike erfaringer. Dessuten ønsker slike oppdragere å bryte ned |
barnets indre liv slik at de kan forme og kontrollere det etter egne |
nødløsninger. De vil bruke det som en vegeterende utvidelse av seg selv. |
For å unngå å bli helt tilintetgjort i seg selv, måtte barnet bygge opp en |
sterk selvbeskyttelse. Dermed mistet det også mulighetene til å gjøre de |
avgjørende erfaringene hos andre mennesker. |
|
Ingen kan ha bevissthet om noe de aldri har gjort erfaringer med gjennom |
sansene. Ingen kan ha ekte selvbevissthet når de aldri har erfart hvem |
de er i seg selv som personer ut fra egne følelser og drivkrefter. |
|
Ved kroppslige sykdommer forsøker livskreftene etter beste evne å rette |
opp problemene. De skaper f.eks. feber for å drepe virus og bakterier |
gjennom oppvarming. |
Den nevrotiske tilpasningsformen er livskreftenes forsøk på å rette opp |
problemene med selvbevisstheten. Men fordi de avgjørende erfaringene |
mangler når det gjelder selvbevissthet eller selvfølelse, har de bare |
mulighet til å bygge opp en surrogatselvfølelse. |
|
Livskreftenes fremgangsmåte er helt logisk og rasjonell. Det slike |
mennesker har erfart at ble verdsatt var viljen til å flytte makten innenfra |
og ut. I stedet for å styres av drivkreftene i seg selv og i sin natur, ble det |
forventet at de skulle la seg formes og styres utenfra. Bare gjennom en |
slik tilpasningsform kunne oppdragerne bruke barnet etter egne formål. |
For å oppnå en form for selvfølelse måtte derfor barnet selge seg selv og sin |
natur og underkaste seg ytre utforming og kontroll, siden dette var det |
eneste som ble verdsatt. |
|
Resultatet er at slike mennesker ender i en ond, nedagående spiral. De |
forsøker å redde seg selv ved å selge seg selv, og de blir derfor hele tiden |
svakere og mer destruktive. Forventingene om at de skulle la seg formes |
og styres utenfra, bygde på det totalitære menneskesynet, på troen på |
at mennesket bare er en tom masse med en fullkommen vilje. Den indre |
svakheten og destruksjonen kan derfor bare forklares som dårlig bruk |
av viljen, som mangel på moral og etikk. De blir fordømt for sine egne |
ødeleggelser, og må skjule dem for seg selv og andre som en farlig |
hemmelighet. |
|
Kroppens feber klarer ikke alltid å nedkjempe virusene og bakteriene. Også |
i sjelelig sammenheng fungerer ikke livskreftenes nødløsning. Den |
nevrotiske tilpasningsformen gir bare midldertidige lettelser ved å erstatte |
den ekte selvfølelsen med illusjoner om at maktoverføringen er uttrykk |
for moral og etikk. På sikt forverres situasjonen. Nødløsningene spiser |
opp selvet i stedet for å redde det. |
|
Grunnlaget for ny sunnhet ligger derfor i å fjerne nødløsningene. Det kan |
skje ved at de overflødiggjøres, eller ved at de gjøres ubrukelige. |
|
Nødløsningene blir overflødige hvis nevrotikerene får gjøre de avgjørende |
erfaringene med et annet menneske som oppdragerne aldri kunne gi dem. |
Hvis de når frem til et ekte samspill ut fra seg selv og sin natur, vil de |
oppdage hvem de er i seg selv som personer og får de erfaringene som |
en ekte selvbevissthet må bygge på. Det vil oppstå en spontanhelbredelse. |
Slike mennesker vil si til den andre: "Du gjorde meg hel og levende igjen". |
De bli hele fordi de får mulighet til å flytte hjem til seg selv, slik at de kan |
fungere ut fra egne,indre drivkrefter som hele personer. De blir levende |
fordi frigjørigen fra innordningen under ytre makt forløser livskreftene |
i dem. |
|
Nødløsningene kan også gjøres ubrukelige ved at de gjennomskues. De kan |
innse at viljen til å la seg depesonifiseres ikke fortjener ros. Når de |
bekjempet alt i seg selv og i sin natur og lot seg formes og styres utenfra, |
var det ikke av omsorg for andre, men for å oppnå egne fordeler. |
Maktoverføringen fortjener derfor ikke ros, og uten ros kan den ikke gi |
en surrogatselvfølelse som erstatnig for den ekte selvfølelsen. Ingen |
påtar seg disse ødeleggende og fryktelige anstrengelsene hvis de ikke |
gir noen form for utbytte. |
|
Men overgangen er hard, for de må slippe alt de har holdt seg til uten noen |
gang å ha erfart at det finnes et alternativ. De kan ikke kjøpe seg en form |
for selvfølelse ved å selge seg selv, samtidig som de oppnår ekte selfølelse |
gjennom friheten til å gjøre erfaringer med seg selv. Overgangen er |
derfor som å gamble med hele sitt liv og sin eksistens. Men det går bra. |
Når nødløsningenes livsødeleggende tvangstrøye er spjeret opp, forløses |
livskreftene. De ligger hele tiden latente som naturen under isen og snøen. |
Straks våren kommer og livsbetingelsene er i orden, slår de til og |
"skaper liv av døde". |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|