Maktens trekant

Maktens trekant

Jeg tror psykiske problemer kan deles i tre hovedgrupper: De som er genetisk betinget ev.

skyldes skader under fosterstadiet, de som er et resultat av at mennesker har vært

utsatte for så skremmende opplevelser at kroppen ikke klarer å slå av alarmsignalene,

og resultatene av sjelelige maktovergrep. Det er den siste gruppen jeg skriver om.

Når det gjelder sjelelig makt, tror jeg oppgaven er å analysere hvilke tankeforestillinger

det er som gjør sjelelig makt mulig. En slik oppgave er derfor mer av filosofisk enn

psykologisk karakter. Uten slike tankeforestillinger settes mennesker i sjelelig frihet.

Friheten forløser livskreftene, og livskreftene setter straks igjen gjenoppbyggingen. Det

er slik det foregår i kroppslig sammenheng også. Det vi mennesker kan gjøre,

er bare å fjerne det som hindrer sinnet eller kroppen i å lege seg selv.

Selve gjenoppbyggingen må livskreftene stå for, for bare de har

skaperkraft.

Sjelelig makt bygger på "maktens trekant". Det første hjørnet i trekanten er troen på

det totalitære menneskesynet, det andre er troen på den fullkomne viljen, og det

tredje hjørnet er troen på moral/etikk-forestillingen.

1. Sjelelig makt er avhengig av troen på det totalitære menneskesynet. Bare hvis

mennesket i utgangspunktet er et tomt råstoff, kan det totalt formes og kontrolleres

utenfra. En slik behandling av andre mennesker er fullt ut forsvarlig, for et tomt

råstoff har intet i seg selv som kan komme til skade.

2.For å oppnå sjelelig makt, er det nødvendig å tro på den fullkomne viljen. Bare hvis

viljen er fullkommen, finnes det ingen unnskyldning for avvik fra det mønsteret som

råstoffet skal presses ned i. Hvis viljen er fullkommen, må den også ha full

kontroll over følelsene. Alle negative følelser må derfor betraktes derfor som noe som

mennesker fortjener bebreidelser for. Viljen er ikke brukt riktig. Slike følelser kan ikke

være et resultat av virkelige skader, for et tomt råstoff kan ikke påføres skader.

3. Det siste hjørnet er troen på moral/etikk-forestillingen. Mennesker søker sitt eget

beste i alle ting, og ingen ville bekjempe alt i seg selv og i sin natur og la seg formes

og styres utenfra hvis de ikke trodde at dette ville lønner seg for dem selv. Når viljen til

maktforflytningen innenfra og ut roses som moral og etikk, oppnår de lydige belønning i

form av sjelelige nødløsninger. I stedet for ekte selvfølelse gjennom erfaringer med

drivkreftene i seg selv og i sin natur, gir rosen for lydigheten en form for selvfølelse.

I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra seg selv, gir

rosen for lydigheten dem håp om en gang å bli verdige til fellesskap, og i stedet

for livsinnhold ved å leve ut eget, indre liv i samspill med livet rundt dem, gir

rosen for lydigheten en form for livsinnhold gjennom drømmer om stor erstatning

for ofrene en gang i fremtiden.

Det er i virkeligheten ganske enkelt å knuse "maktens trekant". Når dette likvevel ikke

skjer, er det fordi så mange er interesserte i å beholde den. Ytre maktbruk ser lett

brutal ut. Det er derfor fint å kunne supplere den med sjelelig makt for alle som ønsker

kontroll over andre mennesker.

1. Det totalitære menneskesynet tåler ikke nærmere undersøkelser. Mennesker er en

del av naturen, og alle former for natur har sitt eget innhold. Vi deler gener både med

planter og dyr, og vi kan trekke vår utviklingshistorie langt tilbake i tid. Selv en liten

løvetann har sitt eget innhold. Et tomt råstoff er uten eget innhold og eget liv.

2. Hvis viljen hadde vært fullkommen, hadde alle mennesker vært lykkelige hele tiden.

Hvem hadde ikke valgt dette hvis det var fritt valg på øverste hylle? Negative føleser

kan være til plage for andre, men aller verst er de for personen selv. Hvis viljen var

fullkommen, ville mennesker derfor ha kvittet seg med dem av ren egeninteresse.

3. Moral/etikk-forestillingen er nødvendig hvis mennesket i utgangspunktet bare er

et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Pottemakerne trenger en ferdig form

som leiren kan presses ned i, og "leiren" må motiveres til å la seg

behandles på denne måten. Moral/etikk-forestillingen er universalverktøyet. Den

stiller med formen gjennom normene og prinsippene, og den gir belønning gjennom

å rose viljen til lydighet.

At moral/etikk-forestillingen bare fungerer som et narremiddel for å oppnå lydighet,

ser vi av hva som skjer når mennesker oppdager at belønningen uteblir. De blir

fulle av hat og bitterhet.

Med utgangspunkt i det humanistiske menneskesynet blir moral/etikk-forestillingen

overflødig. Det er ikke nødvendig å bygge opp et nytt mønster, for alle livsformer har

sitt eget, iboende mønster. Mennesker trenger heller ikke å motiveres til å følge dette

mønsteret, for alle livsformer har egne drivkrefter mot å virkeliggjøre det indre

mønsteret gjennom vokster og modning. Den eneste reguleringen som trenges, er

ytre rammer for utfoldelsen i form av samfunnets lover.

Mennesker er villige til å innordne seg i den sjelelige maktens terrorregime fordi de aldri

har erfart at de har evne til å tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte

måte gjennom seg selv. De har hatt oppdragere som forsøkte å løse sine egne, sjelelige

problemer ved å flykte fra seg selv. Slike oppdragere kunne derfor ikke stå i et ekte

samspill med barnet ut fra seg selv, og barnet fikk ikke lære å kjenne hvem det er

seg selv som person. Det fikk ikke gjøre de erfaringene med drivkreftene i seg selv og

i sin natursom en ekte selvbevissthet og selvfølelse er avhengig av, og oppdaget ikke

at det har egenverdi i kraft av seg selv.

Slike oppdragere ønsker å bruke barnet som en del av den førbevisste enheten. Barnet

lærte derfor at det som ble verdsatt var viljen til å gi avkall på alt i seg selv, og la seg

formes og styres som en del av en større enhet, tilpasse seg som en lem på organismen.

Siden det aldri har erfart at det kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte

gjennom seg selv som person, må det ut i en voldsom og livsødeleggende kamp for

å skaffe seg nødløsninger ved å spille på oppdragernes premisser.

Tilpasningsformen er ødeleggende. "Maktens trekant" er som en kvern som maler dem

stadig mer i stykker innvendig. Situasjonen blir hele tiden vanskeligere.

1. Troen på at mennesker består av tom leire, gir dem bare bruksverdi, ingen egenverdi.

Hvis produktet ikke tilfredsstiller pottemakerens mønster, blir det kassert. Etterhvert

som ødeleggelsesprosessen etter den indre mishandlingen går sin gang, blir avstanden

mellom mønsteret og produktet stadig større. Den eneste mulige løsningen er etter

beste evne å holde fasaden i orden og skjule de indre ralitetene. Blir de avslørt, er spillet

over. Da blir de kastet ut i isolasjonens mørke, havner på skraphaugen som et

avfallsprodukt.

2. Troen på den fullkomne viljen gjør situasjonenen enda verre. Da blir de ikke bare

verdiløse fordi de har andre egenskaper enn "det riktige mønsteret".De fortjener

i tillegg fordømmelse. Alle avvik kan bare skyldes at de har brukt sin fullkomne vilje

feil. De destruktive følelsene etter skadene må skjules som en farlig hemmelighet.

3. Illusjonen om at viljen til lydighet fortjenete å roses som moral og etikk, ga en form

for selvfølelse. Men jo mer de forsøker å oppnå en surrogatselvfølelse på denne måten,

jo mer fjerner de seg fra mulighetene til å oppnå en ekte selvfølelse gjennom seg selv

som personer. De forsøker å redde seg selv ved å selge seg selv. For å kunne kjøpe

nødløsningene ved å selge kontrollen over seg selv og sin natur, får de i

stadig mindre grad mulighet til å gjøre de erfaringene med egne, indre drivkrefter som

er nødvendige som fundament for ekte selvbevissthet og selvfølelse.

Psykologene/psykiaterne er redde for å trekke inn spørsmålet om sjelelig makt. Da

kunne de komme til å tråkke forskjellige maktgrupper på tærne. Det ser det ikke ut til

at de er interesserte i. Situasjonen er helt motsatt. Den fremgangsmåten de bruker

blir tvert imot bare rasjonell under forutsetning av at også de bygger på

tankeforestillingene bak "maktens trekant".

1. Fremgangsmåten er bevisstgjøring av avvik mellom de egenskapene personen

har og de egenskapene som kjennetenger det de kaller "det sunne mennesket".

Dette beviser at de ikke tror det er snakk om virkelige skader. Virkelige skader

kan selvsagt ikke fjernes gjennom bevisstgjøring. Om en f.eks. ble bevisstgjort

alle virkningene av influensa, ville sykdommen være like ille etterpå. Ved virkelige

skader er virkningene bare av interesse som hjelpemiddel til å finne årsaken

til problemene. Først når årsaken er fjernet, kan livskreftene forløses. Bare

livskreftene har skaperkraft og kan fjerne virkninger. Men psykologer/psykiatere

setter i gang behandling utelukkende med utgangspunkt i kunnskaper om

virkninger. De må derfor nødvendigvis tro på det totalitære menneskesynet.

Mennesket er et tom råstoff, og et tom råstoff kan ikke påføres virkelige skader.

Det kan bare være formet i en uheldig form.

2. Hensikten med å bevisstgjøre avvik mellom personens egenskaper, og det

mønsteret som "legene" har valgt å kalle sunnheten, kan bare være at de da

skal bruke sin fullkomne vilje til å fjerne dette avviket. Hva skal de ellers bruke?

3. Psykologene/psykiaterne passer nøye på ikke å snakke om moral og etikk fordi

dette virker uvitenskapelig, men logisk tenkning tilsier at denne forestillingen

ligger i bunnen. Hvis mennesker ved hjelp av sin fullkomne vilje kan fjerne avvik

mellom de nåværende egenskapene og det mønsteret som kalles "sunnheten",

så burde de jo allerede i utgangspunktet ha brukt denne viljen. De må være noen

umoralske slasker som går den letteste vegen og dytter uneldige egenskaper ned

i det ubevisste i stedet for å påta seg omkostningene vedbruke sin fullkomne vilje

til å fjerne dem. Psykologene/psykiaterne skal så bevisstgjøre disse egenskapene

igjen - trekke frem søplet som de har feid under teppet, for så lett skal de ikke

slippe unna!

Disse psykologene/psykiaterne er derfor gammeldagse moralister i ny innpakning.

Det er bare terminologien som er forandret.

a. I stedet for å snakke om synder, snakker de om skader.

b. I stedet for å snakke om syndserkjennelse snakker de om bevisstgjøring.

c. I stedet for å snakke om høy moral/etikk, snakker de om sunnhet.

Men grunnholdningene og fremgangsmåten er i virkeligheten akkurat den samme.

Det gjelder å avsløre avvik mellom den andres egenskaper og "den riktige formen",

og så gjennom appell til den fullkomne viljen få personen til å presse råstoffet helt

ned i formen.

Noen av dem kan likevel vise til gode resultater. Dette er ikke på grunn av, men på

tross av læren. De har evne til å se klientene som hele personer og sette seg i

forbindelse med det de er i seg selv. I et slikt ekte samspill ut fra seg selv kan de

skadede gjøre en revolusjonerende ny oppdagelse. De kan oppdage at sunne

mennesker har et helt annet reaksjonsmønster enn det de gjorde erfaringer

med hos oppdragerne.

I stedet for å ville knuse og tilintetgjøre alt i dem selv og i deres natur

slik at de kan formes og styres som en del av en førbevisst enhet,

søker de tvert imot utbytte av det de er i seg selv som personer. Dermed kan de

skadede endelig gjøre de erfaringene som oppdragerne ikke kunne gi dem. De kan

oppdage hvem de er i seg selv og av natur ut fra egne drivkrefter, og de kan erfare

at de har egenverdi i kraft av seg selv som personer. Endelig kan de forlate

livet i utlendighet og flytte hjem til seg selv, fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie

og helhetlige enkeltindivder. Heretter gjør de ikke bare erfaringer med sin evne til

å vise lydighet, men med seg selv som personer. Slike erfaringer danner

bygningselementene i en trygg, indre plattform. Resultatet er at blir hele fordi de

slipper dobbeltspillet mellom den ytre fasaden og det indre liv, og de blir levende

fordi den indre friheten forløser livskreftene i dem.

Slike mennesker vil derfor si til den andre: "Du gjorde meg hel og levende igjen".

Hvis vi plukker ut verktøyet i maktmenneskenes verktøykasse,

tankeforestillingene i "maktens trekant", blir de helt ubehjelpelige.

1. Ved å innse noe så selvinnlysende som at mennesker også er en del av naturen,

blir det å behandle dem som om de besto av tom leire primitivt, rått og brutalt.

2. Troen på den fullkomne viljen er også en illusjon som ikke tåler den minste

konfrontasjon med logisk tenkeevne.

En slik tro gjør under ingen omstendighet menneskesynet høyverdig.

Viljen er bare et verktøy, og et verktøy har ingen egenverdi.

Det har bruksverdi for andre når de får kontroll over det og kan

benyttet det til egne formål.

3. Uten illusjonen om at viljen til lydighet fortjener å roses som moral og etikk, har

maktmenneskene ikke lenger noe å lokke med. Det nytter ikke lenger å tilby de

lydige falske glassperler.

Konklusjon:

Ingen burde ha lov til å kalle seg sjelelege uten å se det som sin oppgave å lege

sjelen.

Det å ville lege sjelen uten først å ha laget seg klare forestillinger om hva sjelen er,

er like absurd som å ville lege kroppen uten å ha en klar oppfatning av hvordan

kroppen er bygd opp.

Med et slikt utgangspunkt må de innse at grunnlaget for sjelslivet er menneskers

bevissthet om seg selv. Filosofien har erkjent at ingen kan ha bevissthet om noe

som de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Hvis mennesker skal kunne

gjøre de erfaringene som selvbevisstheten er avhengig av, må de derfor ha indre

frihet.

Virkelige sjeleleger er derfor frihetsarbeidere. De som forsøker seg som

pottemakere, bør avsløres.