Lakkmustesten

Lakkmustesten

Det finnes en lakkmustest på hva som er destruktivt og hva som er konstruktivt

som fungerer i alle mellommenneskelige sammenhenger. Den kan brukes på

politikk, livssyn og psykologi. Lakkmustesten består i å undersøke hvilket

menneskesyn som ligger i bunnen.

Hvis det er det totalitære menneskesynet som danner fundamentet, viser dette

at mennesker flykter fra selvbevisstheten. Alle som tar konsekvensene av

selvbevisstheten bygger på det humanistiske menneskesynet.

a) Når mennesker flykter fra selvbevisstheten og forsøker å tilpasse seg som

deler av førbevisste enheter, er det nødvendig å tro på det totalitære menneske-

synet. Bare hvis mennesker i utgangspunktet er tomme i seg selv, kan de fullt

og helt tilpasses etter enhetens behov. Bare hvis de har en fullkommen vilje,

kan enkeltdelene underkaste seg hodets ledelse. Da kan alle avvik angripes som

dårlig bruk av viljen dvs. mangel på moral og etikk.

b) Når mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten betyr det at de

fungerer ut fra sitt bevissthetsliv og egenarten i sin natur som helhetlige

enkeltindivider. Bevisstheten er skipperen på livsskuta, og livsskuta er naturen.

Siden dette menneskesynet bygger på troen på at mennesker har et eget, indre

liv, vil dette livet - som alle andre livsformer, kunne påføres virkelige skader.

Politikk

Politikk vil skille seg i to retninger avhengig av om den bygger på det totalitære

eller det humanistiske menneskesynet.

a) Alle ideologier bygger på det totalitære menneskesynet. De konstruerer et

ferdig mønster for hvordan samfunnet skal være, en ideologi, og forutsetter

dermed at mennesker er uten eget innhold. De kan som en tom masse tilpasses

en ferdig, ytre form. En slik masse kan ikke ha egenverdi i kraft av seg selv, men

bare bruksverdi gjennom å utgjøre en hensiktsmessig del av helheten. Det er

derfor ikke tilfeldig at alle ideologier fører til brutalitet.

b) Hvis samfunnet skal bygge på det humanistiske menneskesynet må det

formes etter menneskers sjelelige og fysiske behov, i stedet for at mennesker

formes etter samfunnets behov. Da blir det nødvendig å ta hensyn til behovet

for selv å ha kontroll over egen tilværelse og behovet for å gi uttrykk for den

iboende egenarten. Så gjelder det å skape grunnlag for et godt, sosialt samspill,

og alt må tilpasses innenfor materielle og økonomiske begrensninger. Utformingen

blir så komplisert at det er ingen gitt å konstruere en ideologi for hvordan

sluttresultatet skal bli. Det finnes bare en farbar vei å gå, og det er å prøve seg

frem gjennom mange små eksperimenter. Alt som skaper trivsel, vokster og

modning er bra, og alt som gir mennesker en følelse av tomhet, livløshet og

meningsløshet, er negativt. Siden samfunnet er et resultat av menneskers indre

personlighet, er det likevel mulig å lage seg tanker om hvordan det vil blir. Det

vil bli fullt av farger og variasjoner, kunstneriske uttrykk, lek og moro.

Livssyn

Også livssyn skiller seg fundamentalt fra hverandre ut fra hvilket menneskesyn

de bygger på.

a) Religioner som bygger på det totalitære menneskesynet forsøker å bryte ned

menneskers indre liv slik at de kan formes og styres utenfra ut fra den førbevisste

enhetens behov. Denne brutaliteten forsvares gjennom påstander om at

mennesker er onde i seg selv og av natur. Det å depersonifisere dem kan dermed

betraktes som noe positivt. Depersonifiseringen skjer gjennom uttrykk som at

du skal være intet i deg selv, du skal dø i deg selv, du skal vokse nedover, du skal

forsøke kjødet og alle dets lyster, alt i verden ligger i det onde.

Når menneskers indre liv er knust og tilintetgjort til tom leire, er tiden inne til å

forme leiren etter enhetens behov. Det er derfor nødvendig å tro på den fullkomne

viljen, for bare da blir det rettferdig å fremstille alle avvik fra gudens ledelse som

synder og ettergivenhet for djevler.

Det heter at guden elsker menneskene høyt, men han kan selvsagt ikke elske

dem for deres egenverdi som personer siden han forsøker å tilintetgjøre alt i dem

selv og i deres natur. Det han elsker er tomme bruksgjenstander utformet etter

eget mønster og underlagt egen kontroll.

b) Religioner som bygger på det humanistiske menneskesynet inntar motsatte

holdninger. De vil si at gud skapte hele mennesket og at han selvsagt elsker hele

sitt skaperverk. Det å tjene guds vilje vil derfor si å forsøke å forløse indre og

ytre livskrefter slik at skaperverket i størst mulig grad kan virkeliggjøres.

Psykologi

De psykologiske retningene er også logiske konsekvenser av det menneskesynet

de bygger på.

a) Den psykologiske retningen som bygger på det totalitære menneskesynet har

to klare kjennetegn. Den vil ikke lete etter årsaker for årsaken til problemene er

selvinnlysende, og den vil bruke menneskers vilje som verktøy for å nå målene,

ikke deres indre livskrefter.

1. Hvis mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje, kan årsaken til

problemene bare være manglende vilje til å la seg formes etter det riktige

mønsteret. Når viljen ikke brukes riktig må forklaringen være at de har gått den

letteste veien og har fortrengt uheldige egenskaper i stedet for å påta seg de

omkostningene det innebærer å fjerne dem og gå i ett med det riktige mønsteret.

Psykologens oppgave er derfor å bevisstgjøre disse egenskapene igjen. Da vil

nok disse menneskene komme på andre tanker og likevel bruke viljen til å

innordne seg etter det riktige mønsteret.

2. Når formen er bra er alt bra, for et tomt råstoff er ikke mer enn sin egen form.

Det kan ikke påføres virkelige skader. Siden det ikke er snakk om virkelige

er det heller ikke nødvendig å stille spørsmål ved hva som skal til for å forløse

livskreftene. Menneskers vilje er tilstrekkelig for å nå målene.

Denne psykologien inntar derfor nøyaktig de samme holdningene som

oppdragene, og driver derfor mennesker enda lenger inn i den nevrotiske tilpas-

ningsformen. Hvis psykologene lykkes i å presse mennesker helt inn i den ytre

formen, har de ikke lenger noe ekte å knytte selvbevisstheten til, og de vil

bryte sammen i seg selv.

De psykologene som bygger på det totalitære menneskesynet kan uskadelig-

gjøres ved å påvise at de driver med falsk markedsføring. Ved å kalle seg leger,

påstår de at problemene har å gjøre med virkelige skader. Virkelige skader kan

bare livskreftene gjøre noe med. En leges oppgave er derfor alltid å finne årsaken

til at livskreftene låses fast, og så fjerne den. Det å tro at skader kan fjernes med

viljen er utillatelig stupid.

b) Psykologer som bygger på det humanistiske menneskesynet forstår at det

er hele tilpasningsformen som må byttes ut, ikke bare noen egenskaper som skal

forandres med viljen. I stedet for å tilpasses som deler av førbevisste enheter,

må de begynne å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie, helhetlige enkelt-

individer.

Sjelelige skader er virkelige skader, og virkelige skader er det bare livskreftene

som kan gjøre noe med. Det som skal til for å forløse livskreftene hos alle

livsformer er tilfredsstillelse av behov og fjerning av mishandling. Den sunne

tilpasningsformen tilfredsstiller disse kravene. Når mennesker begynner å

fungere ut fra sine egne, indre drivkrefter får de tilfredsstilt behovet for å gjøre

bevissthetsskapende erfaringer med hvem de er i seg selv som personer slik at

de kan bygge opp en trygg plattform i seg selv, og dermed slipper de å mishandle

seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. Dermed kan livskreftene frigjøres

og sette i gang sunnhetsprosessen.

Det store hinderet når det gjelder å gå over fra den nevrotiske til den sunne

tilpasningsformen er intes frykt, ikke dårlig bruk av viljen. Ingen lever i det

nevrotiske helvete for moro skyld, så hvis viljen hadde vært brukbar så hadde

de forlengst brukt den. De bruker dessuten viljen så enormt at de er fullstendig

utslitte, men de bruker den feil fordi det finnes avgjørende erfaringer de aldri

har gjort. Det å gå over fra den nevrotiske tilpasningsformen er skremmende

fordi de vet hva de har, men ikke hva de får. Den nevrotiske tilpasningsforme

ga tross alt nødløsninger, og de har aldri erfart at det finnes noe alternativ.

Psykologens oppgave er å gå sammen med dem på veien og gi trygghet og nye

erfaringer slik at de til slutt våger det store spranget. Fra å tilpasse seg som

deler av førbevisste enheter må de flytte hjem til seg selv og fullt ut ta bolig i

sitt eget sinn.

Ved å gjøre tre nye erfaringer, ligger alt til rette for revolusjonen:

1) De må oppdage at sunne mennesker ikke har drivkrefter i seg mot å brytge

ned alt i dem selv for å kunne overta makten og forme og kontrollere dem etter

egne nødløsninger. Sunne mennesker søker tvert imot utbytte av det de er i

seg selv som personer. Dermed blir de store forsvarsverkene av selvbeskyttelse

overflødige.

2) De må oppdage at sunne mennesker ikke støter dem ut og isolerer dem

sosialt hvis de handler ut fra egne, indre drivkrefter. De setter tvert imot pris

på at de "går for egen maskin". Tilpasset som lemmer på organismen var det

å handle ut fra egne drivkrefter katastrofalt. Lemmer som følger sitt eget

mønster i stedet for å underkaste seg hodets ledelse, er ubrukelige og

må amputeres.

3) De må oppdage at sunne mennesker ikke fordømmer dem for de indre

ødeleggelsene. Skjer det mister de den eneste verdien de har gjort erfaringer

med, nytteverdien som kontrollerbare bruksgjenstander. Sunne mennesker

forstår at sjelelige skader er virkelige skader, og at det å bebreide dem for slike

skader er like absurd som å bebreide dem for fysiske skader. Førbevisste

enheter kan ikke erkjenne at det finnes virkelige sjelelige skader. Da ville

organismens hode miste sin autoritet. De er avhengige av å tro på viljens

fullkommenhet, for bare da kan alle avvik fra hodets ledelse angripes som

mangel på moral og etikk. Når nevrotikeren oppdager at psykologen respekterer

de indre ødeleggelsene som virkelige skader, er det ikke lenger nødvendig å

skjule dem som farlige hemmeligheter.

De tre nye oppdagelsene gir dem den avgjørende tryggheten

- de kan trygt fjerne selvbeskyttelsen, for sunne mennesker her ikke drivkrefter

i seg mot å bryte ned alt i dem selv for å kunne overta kontrollen

- de kan trygt handle ut fra sitt eget, indre liv, for sunne mennesker isolerer dem

ikke fordi de "går for egen motor"

- de kan trygt vedstå seg selv, for sunne mennesker forstår at sjelelige skader

er virkelige skader.

Tryggheten fører til at de våger det store spranget, det å forlate livet i utlendighet

og flytte hjem til seg selv

- fra å være lemmer på en organisme, blir de hele personer

- fra å være sjelelige slaver, settes de sjelelig i frihet

- fra å måtte prestere noe hele tiden, kan de hvile i seg selv fordi de vet de har

egenverdi i kraft av seg selv

- fra å være tomme og utdødde i seg selv begynner små spirer til liv å dukke opp,

og etterhvert vil livskreftene fylle dem helt fra innerst til ytterst