 |
Lakkmustesten |
|
Det finnes en lakkmustest på hva som er destruktivt og hva som er konstruktivt |
som fungerer i alle mellommenneskelige sammenhenger. Den kan brukes på |
politikk, livssyn og psykologi. Lakkmustesten består i å undersøke hvilket |
menneskesyn som ligger i bunnen. |
Hvis det er det totalitære menneskesynet som danner fundamentet, viser dette |
at mennesker flykter fra selvbevisstheten. Alle som tar konsekvensene av |
selvbevisstheten bygger på det humanistiske menneskesynet. |
|
a) Når mennesker flykter fra selvbevisstheten og forsøker å tilpasse seg som |
deler av førbevisste enheter, er det nødvendig å tro på det totalitære menneske- |
synet. Bare hvis mennesker i utgangspunktet er tomme i seg selv, kan de fullt |
og helt tilpasses etter enhetens behov. Bare hvis de har en fullkommen vilje, |
kan enkeltdelene underkaste seg hodets ledelse. Da kan alle avvik angripes som |
dårlig bruk av viljen dvs. mangel på moral og etikk. |
|
b) Når mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten betyr det at de |
fungerer ut fra sitt bevissthetsliv og egenarten i sin natur som helhetlige |
enkeltindivider. Bevisstheten er skipperen på livsskuta, og livsskuta er naturen. |
Siden dette menneskesynet bygger på troen på at mennesker har et eget, indre |
liv, vil dette livet - som alle andre livsformer, kunne påføres virkelige skader. |
|
Politikk |
Politikk vil skille seg i to retninger avhengig av om den bygger på det totalitære |
eller det humanistiske menneskesynet. |
|
a) Alle ideologier bygger på det totalitære menneskesynet. De konstruerer et |
ferdig mønster for hvordan samfunnet skal være, en ideologi, og forutsetter |
dermed at mennesker er uten eget innhold. De kan som en tom masse tilpasses |
en ferdig, ytre form. En slik masse kan ikke ha egenverdi i kraft av seg selv, men |
bare bruksverdi gjennom å utgjøre en hensiktsmessig del av helheten. Det er |
derfor ikke tilfeldig at alle ideologier fører til brutalitet. |
|
b) Hvis samfunnet skal bygge på det humanistiske menneskesynet må det |
formes etter menneskers sjelelige og fysiske behov, i stedet for at mennesker |
formes etter samfunnets behov. Da blir det nødvendig å ta hensyn til behovet |
for selv å ha kontroll over egen tilværelse og behovet for å gi uttrykk for den |
iboende egenarten. Så gjelder det å skape grunnlag for et godt, sosialt samspill, |
og alt må tilpasses innenfor materielle og økonomiske begrensninger. Utformingen |
blir så komplisert at det er ingen gitt å konstruere en ideologi for hvordan |
sluttresultatet skal bli. Det finnes bare en farbar vei å gå, og det er å prøve seg |
frem gjennom mange små eksperimenter. Alt som skaper trivsel, vokster og |
modning er bra, og alt som gir mennesker en følelse av tomhet, livløshet og |
meningsløshet, er negativt. Siden samfunnet er et resultat av menneskers indre |
personlighet, er det likevel mulig å lage seg tanker om hvordan det vil blir. Det |
vil bli fullt av farger og variasjoner, kunstneriske uttrykk, lek og moro. |
|
Livssyn |
Også livssyn skiller seg fundamentalt fra hverandre ut fra hvilket menneskesyn |
de bygger på. |
|
a) Religioner som bygger på det totalitære menneskesynet forsøker å bryte ned |
menneskers indre liv slik at de kan formes og styres utenfra ut fra den førbevisste |
enhetens behov. Denne brutaliteten forsvares gjennom påstander om at |
mennesker er onde i seg selv og av natur. Det å depersonifisere dem kan dermed |
betraktes som noe positivt. Depersonifiseringen skjer gjennom uttrykk som at |
du skal være intet i deg selv, du skal dø i deg selv, du skal vokse nedover, du skal |
forsøke kjødet og alle dets lyster, alt i verden ligger i det onde. |
Når menneskers indre liv er knust og tilintetgjort til tom leire, er tiden inne til å |
forme leiren etter enhetens behov. Det er derfor nødvendig å tro på den fullkomne |
viljen, for bare da blir det rettferdig å fremstille alle avvik fra gudens ledelse som |
synder og ettergivenhet for djevler. |
Det heter at guden elsker menneskene høyt, men han kan selvsagt ikke elske |
dem for deres egenverdi som personer siden han forsøker å tilintetgjøre alt i dem |
selv og i deres natur. Det han elsker er tomme bruksgjenstander utformet etter |
eget mønster og underlagt egen kontroll. |
|
b) Religioner som bygger på det humanistiske menneskesynet inntar motsatte |
holdninger. De vil si at gud skapte hele mennesket og at han selvsagt elsker hele |
sitt skaperverk. Det å tjene guds vilje vil derfor si å forsøke å forløse indre og |
ytre livskrefter slik at skaperverket i størst mulig grad kan virkeliggjøres. |
|
Psykologi |
De psykologiske retningene er også logiske konsekvenser av det menneskesynet |
de bygger på. |
|
a) Den psykologiske retningen som bygger på det totalitære menneskesynet har |
to klare kjennetegn. Den vil ikke lete etter årsaker for årsaken til problemene er |
selvinnlysende, og den vil bruke menneskers vilje som verktøy for å nå målene, |
ikke deres indre livskrefter. |
1. Hvis mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje, kan årsaken til |
problemene bare være manglende vilje til å la seg formes etter det riktige |
mønsteret. Når viljen ikke brukes riktig må forklaringen være at de har gått den |
letteste veien og har fortrengt uheldige egenskaper i stedet for å påta seg de |
omkostningene det innebærer å fjerne dem og gå i ett med det riktige mønsteret. |
Psykologens oppgave er derfor å bevisstgjøre disse egenskapene igjen. Da vil |
nok disse menneskene komme på andre tanker og likevel bruke viljen til å |
innordne seg etter det riktige mønsteret. |
2. Når formen er bra er alt bra, for et tomt råstoff er ikke mer enn sin egen form. |
Det kan ikke påføres virkelige skader. Siden det ikke er snakk om virkelige |
er det heller ikke nødvendig å stille spørsmål ved hva som skal til for å forløse |
livskreftene. Menneskers vilje er tilstrekkelig for å nå målene. |
|
Denne psykologien inntar derfor nøyaktig de samme holdningene som |
oppdragene, og driver derfor mennesker enda lenger inn i den nevrotiske tilpas- |
ningsformen. Hvis psykologene lykkes i å presse mennesker helt inn i den ytre |
formen, har de ikke lenger noe ekte å knytte selvbevisstheten til, og de vil |
bryte sammen i seg selv. |
|
De psykologene som bygger på det totalitære menneskesynet kan uskadelig- |
gjøres ved å påvise at de driver med falsk markedsføring. Ved å kalle seg leger, |
påstår de at problemene har å gjøre med virkelige skader. Virkelige skader kan |
bare livskreftene gjøre noe med. En leges oppgave er derfor alltid å finne årsaken |
til at livskreftene låses fast, og så fjerne den. Det å tro at skader kan fjernes med |
viljen er utillatelig stupid. |
|
b) Psykologer som bygger på det humanistiske menneskesynet forstår at det |
er hele tilpasningsformen som må byttes ut, ikke bare noen egenskaper som skal |
forandres med viljen. I stedet for å tilpasses som deler av førbevisste enheter, |
må de begynne å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie, helhetlige enkelt- |
individer. |
Sjelelige skader er virkelige skader, og virkelige skader er det bare livskreftene |
som kan gjøre noe med. Det som skal til for å forløse livskreftene hos alle |
livsformer er tilfredsstillelse av behov og fjerning av mishandling. Den sunne |
tilpasningsformen tilfredsstiller disse kravene. Når mennesker begynner å |
fungere ut fra sine egne, indre drivkrefter får de tilfredsstilt behovet for å gjøre |
bevissthetsskapende erfaringer med hvem de er i seg selv som personer slik at |
de kan bygge opp en trygg plattform i seg selv, og dermed slipper de å mishandle |
seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. Dermed kan livskreftene frigjøres |
og sette i gang sunnhetsprosessen. |
Det store hinderet når det gjelder å gå over fra den nevrotiske til den sunne |
tilpasningsformen er intes frykt, ikke dårlig bruk av viljen. Ingen lever i det |
nevrotiske helvete for moro skyld, så hvis viljen hadde vært brukbar så hadde |
de forlengst brukt den. De bruker dessuten viljen så enormt at de er fullstendig |
utslitte, men de bruker den feil fordi det finnes avgjørende erfaringer de aldri |
har gjort. Det å gå over fra den nevrotiske tilpasningsformen er skremmende |
fordi de vet hva de har, men ikke hva de får. Den nevrotiske tilpasningsforme |
ga tross alt nødløsninger, og de har aldri erfart at det finnes noe alternativ. |
|
Psykologens oppgave er å gå sammen med dem på veien og gi trygghet og nye |
erfaringer slik at de til slutt våger det store spranget. Fra å tilpasse seg som |
deler av førbevisste enheter må de flytte hjem til seg selv og fullt ut ta bolig i |
sitt eget sinn. |
Ved å gjøre tre nye erfaringer, ligger alt til rette for revolusjonen: |
|
1) De må oppdage at sunne mennesker ikke har drivkrefter i seg mot å brytge |
ned alt i dem selv for å kunne overta makten og forme og kontrollere dem etter |
egne nødløsninger. Sunne mennesker søker tvert imot utbytte av det de er i |
seg selv som personer. Dermed blir de store forsvarsverkene av selvbeskyttelse |
overflødige. |
|
2) De må oppdage at sunne mennesker ikke støter dem ut og isolerer dem |
sosialt hvis de handler ut fra egne, indre drivkrefter. De setter tvert imot pris |
på at de "går for egen maskin". Tilpasset som lemmer på organismen var det |
å handle ut fra egne drivkrefter katastrofalt. Lemmer som følger sitt eget |
mønster i stedet for å underkaste seg hodets ledelse, er ubrukelige og |
må amputeres. |
|
3) De må oppdage at sunne mennesker ikke fordømmer dem for de indre |
ødeleggelsene. Skjer det mister de den eneste verdien de har gjort erfaringer |
med, nytteverdien som kontrollerbare bruksgjenstander. Sunne mennesker |
forstår at sjelelige skader er virkelige skader, og at det å bebreide dem for slike |
skader er like absurd som å bebreide dem for fysiske skader. Førbevisste |
enheter kan ikke erkjenne at det finnes virkelige sjelelige skader. Da ville |
organismens hode miste sin autoritet. De er avhengige av å tro på viljens |
fullkommenhet, for bare da kan alle avvik fra hodets ledelse angripes som |
mangel på moral og etikk. Når nevrotikeren oppdager at psykologen respekterer |
de indre ødeleggelsene som virkelige skader, er det ikke lenger nødvendig å |
skjule dem som farlige hemmeligheter. |
|
De tre nye oppdagelsene gir dem den avgjørende tryggheten |
- de kan trygt fjerne selvbeskyttelsen, for sunne mennesker her ikke drivkrefter |
i seg mot å bryte ned alt i dem selv for å kunne overta kontrollen |
- de kan trygt handle ut fra sitt eget, indre liv, for sunne mennesker isolerer dem |
ikke fordi de "går for egen motor" |
- de kan trygt vedstå seg selv, for sunne mennesker forstår at sjelelige skader |
er virkelige skader. |
|
Tryggheten fører til at de våger det store spranget, det å forlate livet i utlendighet |
og flytte hjem til seg selv |
- fra å være lemmer på en organisme, blir de hele personer |
- fra å være sjelelige slaver, settes de sjelelig i frihet |
- fra å måtte prestere noe hele tiden, kan de hvile i seg selv fordi de vet de har |
egenverdi i kraft av seg selv |
- fra å være tomme og utdødde i seg selv begynner små spirer til liv å dukke opp, |
og etterhvert vil livskreftene fylle dem helt fra innerst til ytterst |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|