 |
| Arbeidsteknikk |
| |
| En nevrose er ikke en sykdom, men en feil arbeidsteknikk. Årsaken til at disse |
| menneskene har valgt feil arbeidsteknikk,er ikke at de er dumme, men at det |
| finnes erfaringer som de aldri har gjort. Det hjelper ikke å være verdens beste |
| matematiker hvis det finnes faktorer i regnstykket som mangler. Svaret vil da |
| alltid bli feil. |
| |
| Den erfaringen de mangler, er erfaringen med hvem de er i seg selv som personer |
| ut fra egne drivkrefter, og at det de er i seg selv blir verdsatt. Alle må ha en form |
| for selvfølelse, så den som mangler en ekte selvfølelse--føling med selvet. må ty |
| til destruktive nødløsninger. En av disse nødløsningene er nevrosen. Nevrotikere |
| har oppdragere som ønsket å bruke dem som deler av førbevisste enheter. De |
| tror derfor at en slik vilje til innordning fortjener å roses som høy moral og etikk. |
| I stedet for ekte selvfølelse gjennom føling med selvet, gir illusjonen om egen |
| moral og etikk en form for selvfølelse. |
| |
| Det finnes derfor to løsninger på problemene. De kan få tilgang til den faktoren i |
| regnstykket som de mangler, og de kan erkjenne at regnstykket er feil, og derfor |
| starte helt på nytt. |
| |
| De kan komme inn i et ekte samspill med et annet menneske som gir dem de |
| erfaringene som oppdragerne ikke kunne gi dem. Det er om et slikt samspill |
| mennesker sier: "Du gjorde meg hel og levende igjen". De blir hele fordi de får |
| mulighet til å fungere ut fra de indre drivkreftene i seg selv og i sin natur som |
| hele personer, og ikke bare tilpasse seg som deler av vegeterende enheter. De |
| blir levende fordi de slipper å mishandle seg selv for å oppnå nødløsniger. Dermed |
| kan de gjenskapende livskreftene i dem frigjøres. |
| |
| Den andre løsningen er å innse at den nevrotiske tilpasningsformen ikke er et |
| uttrykk for høy moral og etikk. Dermed gir den ikke lenger noen selvfølelse, men |
| blir bare en fryktelig belastning som de vil kvitte seg med. De innser at viljen til |
| å låse fast egne drivkrefter og la seg formes og styres utenfra ikke ble drevet |
| av omsorg for andre, men for å oppnå egne fordeler. Mennesker som ønsker å |
| depersonifisere dem og bruke dem som kontrollerbare gjenstander, kan heller |
| ikke ha godte motiver. De kan ikke føle ekte omsorg for dem selv samtidig som |
| de vil tilintetgjøre alt i dem selv. Når hverken det å underkaste seg andres makt |
| eller det å ville ha makt over andre fortjener ros, så gir ikke den nevrotiske |
| tilpasningsformen noen form for utbytte lenger. De oppnår ingen form for |
| selvfølelse, intet håp om å komme inn i et fellesskap av verdi, og alle de store |
| fremtidsdrømmene de hadde om erstatning for ofrene slukner som en fakkel |
| i ei bøtte vann. |
| Men denne desillusjoneringen er fryktelig hard. De mister alt det de har hatt å |
| holde seg til, uten noen gang å ha erfart at det finnes et alternativ. Det er som å |
| gamble med hele sitt liv og sin eksistens. Etter å ha kjørt gjennom tilværelsens |
| absolutte nullpunkt,går imidlertid veien oppover igjen. Dessillusjoneringen gir |
| frihet, og friheten gir ekte erfaringer med egne drivkrefter. Etterhvert har de |
| samlet nok erfaringsgrunnlag til en trygg plattform for selvbevissthet og |
| selvfølelse. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
