 |
| Versjon 2. |
| |
| Ordet kjærlighet brukes både i den nevrotiske og den sunne tilpasningsformen. |
| I det første tilfellet er kjærligheten livsødeleggende, og i det andre er den livgivende. |
| Den livsødeleggende kjærligheten er uselvisk, mens den livgivende er selvisk. |
| |
| I den nevrtotiske tilpasningsformen flykter mennesker fra den individuelle selvbe- |
| visstheten, og forsøker å gjenforrenes med helheten ved å smeltes sammen i en |
| vegeterende organisme. I en slik organisme kan ikke mennesker ha et eget makt- |
| senter i seg selv og i sin natur. Hvis alle cellene i organismen fulgte sitt eget mønster |
| og ikke innordnet seg setter enhetens hode, ville den staks smuldre opp. |
| Den livsødeleggende kjærligheten er derfor uselvisk. Den er kjærligheten fra et |
| menneske uten et eget selv til et menneske uten et eget selv -- kjærlighet til |
| drømmene om hva den andre skal bli til omformet i eget billede og undrelagt egen |
| makt, kjærlighet til den som kan fjerne ensomhetsfølelsen ved å utgjøre en utvidelse |
| av seg selv. |
| |
| Gudens kjærlighet er destruktiv. Han elsker ikke menneskene for deres egen skyld, |
| for det de er i seg selv og av natur. Tvert imot kan han bare elske dem når de |
| omvender seg dvs. vender seg bort fra eget, indre liv, tømmer seg for alt eget innhold, |
| og ender opp som tom leire. Som pottemakeren kan han så fritt forme leiren i sitt |
| eget billded, og totalt underlegge produktet sin egen makt. |
| I strevet etter å gjøre seg verdig til en slik kjærlighet, brytes mennesker i stykker. |
| Jo mer de mishandler sitt indre liv for å kunne skape seg om i det nye billedet, jo |
| svakere og mer destruktive blir de i seg selv, og jo lenger fjerner de seg fra billedet. |
| Men de må likevel fortsette,for de kjenner intet alternativ. En leirfigur som er formet |
| til utenfra, har ingen egenverdi. Hvis det avsløres at produktet mangler kvalitet, vil |
| det kasseres. |
| Det er den destruktive formen for kjærlighet en er ute etter når det heter at "du |
| skal elske din neste". Ingen kan elske på kommando. Følelser kan ikke produseres |
| gjennom viljen. Utsagnet må derfor fortolkes. Det betyr: Du skal vise enda større |
| vilje til å bekjempte alt i seg selv, og la deg smeltes inn som en del av den store |
| enheten. |
| Siden det er nødvendig å appellere til viljen, viser dette at egne drivkrefter tvert imiot |
| mangler. Det å forsøke å gi etter for oppfordringen om å vise kjærlighet, kan derfor |
| bare føre til at menneskers integritet brytes i stykker-- samsvaret mellom det indre |
| og det ytre liv. |
| Den destruktive kjærligheten er aldri gratis, og den gir ingen selvtillit og selvrespekt. |
| Mennesker som har gjort erfaringer med destruktiv kjærlighet, har derfor all grunn |
| til å frykte den. |
| Mennesker søker sitt eget beste i alle ting. De påtar seg ikke ofrene med å bryte |
| med sin integritet uten å vente full erstatning for ofrene. Kjærlighet produsert |
| gjennom viljen skaper derfor ei stor gjeldesbyrde. Gjelden kan aldri betales, |
| for erstatningskravet er at den som elskes skal redde dem fra dem selv |
| ved å gå opp i en større enhet med dem. Da brytes de i stykker. |
| Den destruktive kjærligheten gir ingen selvtillit. Tvert imot hates selvet fordi det |
| utgjør barriæren mot den absolutte enheten. |
| Den destruktive kjærligheten gir heller ingen selvrespekt. Tvert imot erfarer de |
| at den indre mishandlingen skaper alle de egenskapene som fordømmer som |
| moralsk forkastelige, hat, misunnelse, svakhet osv. |
| |
| Den selviske kjærligheten hører hjemme i den sunne tilpasningsformen. Den er |
| selvets verdsetting av et annet menneskes selv. I stedet for å slippe ut av den |
| ensomhetsfølelsen selvbevisstheten skaper ved å flykte fra seg selv, knyttes de |
| sammen med helheten igjen ved å kyttes sammen med andre ut fra seg selv. |
| En slik form for kjærlighet gir frihet,selvtillit og selvrespekt. |
| De har egne drivkrefter mot å tilfredsstille behovet for å knyttes sammen med |
| helheten ut fra seg selv. I stedet for å ha ofret noe,har de fått noe. Det finnes intet |
| gjeldskrav. Begge har frihet. |
| Erfaringen av å kunne tilfredsstille den andres grunnleggende behov gjennom seg |
| selv, gir begge kunnskaper om og tillit til selvet. Erfaringene gir dem et ugjendrivelig |
| bevis på at selvet må ha verdi. Tiltroen til selvet fører til at de kanskje klarer å |
| gjenerobre seg selv, og overta kontrollretten over seg selv. |
| Den nye tilpasningsformen vil forløse livskreftene i dem. De egenskapene som |
| moral/etikk- forestillingen fordømmer forsvinner gradevis helt av seg selv når den |
| indre mishandlingen tar slutt, og konstruktive og byggende drivkrefter overtar. De |
| utvikler en trygg tiltro til sine egenskaper. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
