 |
| Innledning |
| |
| Denne fremstillingen er resultat av det tankearbeidet som ligger bak frigjøringen fra den |
| nevrotiske tilpasningsformen frem til ny sunnhet. |
| Hovedsynspunktene er: |
| Sjelslivet er et resultat av menneskers bevissthet om seg selv. All bevissthet er avhengig |
| av erfaringer. Selvbevissthet er derfor avhengig av erfaringer med selvet. Hvis mennesker |
| skal kunne gjøre slike erfaringer,må de ha indre frihet. Bare hvis de har indre frihet kan |
| de oppdage hvem de er i seg selv og av natur ut fra egne drivkrefter. Slike erfaringer er |
| derfor de bygningselementene som trenges i en trygg, indre plattform. |
| |
| Selvbevisstheten er en evolusjonsmessig nyvinning, og det oppstår derfor lett problemer |
| med den. Alle livsformer forsøker å løse problemer ved å vende tilbake til tidligere |
| utviklingstrinn. I sjelelig sammenheng betyr dette at mennesker forsøker å løse sjelelige |
| problemer ved å flykte fra selvbevisstheten. Mens sunne mennesker fungerer ut fra sitt |
| bevissthetsliv og sin natur som frie og helhetlige enkeltdindivider, tilpasser mennesker |
| som flykter fra selvbevisstheten seg som deler av førbevisste, vegeterende enheter. Som |
| i andre organismer har noen rollen som hodet og andre som legemet. |
| |
| Barn med oppdragere som forsøker å løse egne sjelelige problemer ved å flykte fra seg |
| seg selv får ikke lære å kjenne hvem de er i seg selv som personer. Oppdragerne har |
| ingen evne til å stå i et ekte samspill med dem ut fra seg selv. Fordi slike barn mangler |
| de erfaringene som skal til for å bygge opp en ekte selvbevissthet, må det ty til nød- |
| løsninger. Det eneste det har erfart at ble verdsatt, var viljen til å tilpasse seg rollen i |
| den førbevisste enheten. Dermed havner også barnet i den nevrotiske tilpasnigsformen. |
| |
| Det finnes to veier ut av den nevrotiske tilpasningsformen. Den ene er å gjøre de |
| erfaringene oppdragerne ikke kunne gi dem, og den andre er å gjennomskue egne |
| nødløsninger slik at de blir ubrukelige. |
| |
| Hvis nevrotikere kommer inn i et ekte samspill med andre mennesker slik at de oppdager |
| at de har egenverdi i kraft av seg selv som personer, er det ikke lenger nødvendig å |
| kjøpe seg bruksverdi ved å tilpasse seg rollen i den førbevisste enheten. De settes i |
| frihet, og dermed frigjøres også de gjenskapende livskreftene i dem. |
| |
| Den andre veien ut av den nevrotiske tilpasningsformen består i å innse at de nød- |
| løsningene de oppnår ved å tilpasse seg rollen i den førbevisste enheten er falske. Hvis |
| de fryktelige, livsødeleggende anstrengelsene ikke gir noe utbytte, vil de bryte ut. De |
| selger ikke hele sitt indre liv for knapper og glansbilder. |
| |
| Det å tilpasse seg rollene i den førbevisste enheten gir bare utbytte hvis de tror på |
| moral/etikk-forestillingen. "Hodet" tror det er moralskt og etisk når det viser vilje til |
| makt og kontroll. Det kalles for kjærlig omsorg for de små og svake. "Legemet" tror |
| det er moralskt og etisk når det underkaster seg hodets kontroll. Dette kalles for uselvisk |
| kjærlighet. Når tilpasningen roses på denne måten, oppnår begge sjelelige nødløsinger. |
| De oppnår en form for selvfølelse, en form for fellesskap ved å tilhøre enheten, og |
| drømmer om en gang å helt slippe bort fra selvbevissthetens besværligheter. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen er derfor det limet som holder førbevissste enheter sammen. |
| Uten den bryter alt sammen, og mennesker ender opp som enkeltindivider. Dette er |
| fryktelig skremmende, for de kjenner intet alternativ. "Den gren som brytes av, visner |
| og dør". Men slik går det ikke. Grenen kan slå egne røtter og vokse opp til et eget tre. |
| |
| |
| Mye av psykologien er en maktideologi og ingen virkelig vitenskap. Det ser vi av at den |
| nekter å erkjenne at grunnlaget for sjelelig sunnhet er indre frihet, og av at den |
| beskjeftiger seg med virkninger i stedet for med årsaker. |
| |
| Grunnlaget for sjelslivet er selvbevisstheten. Bevissthet er avhengig av erfaringer. |
| Selvbevissthet er derfor avhengig av erfaringer med selvet. Hvis mennesker skal kunne |
| gjøre erfaringer med selvet, må de ha indre frihet. Bare da kan de oppdage hvem de er |
| i seg selv som personer ut fra egne drivkrefter. |
| Siden maktpsykologien står på maktgruppenes side, er den ikke interessert i å gjøre en |
| slik erkjennelse. Hvis mennesker oppnår indre frihet, vil de også begynne å rive seg løs |
| fra ytre bånd. Dermed vil de utgjøre en trussel mot maktgruppene i samfunnet. |
| |
| At denne psykologien er en ideologi og ingen vitenskap, ser vi også av at den beskjeftiger |
| seg med virkninger i stedet for med årsaker. Den ser det derfor som sin oppgave å |
| bevisstgjøre uhledige virkninger slik at de kan fjernes med viljen. Viljen er det eneste |
| verktøyet som finnes i verktøyskassa. Men viljen har selvsagt ingen skaperkraft og kan |
| ikke fjerne virkelige skader. Dermed er det bevist at psykologien ikke tror at "sjelelige |
| problemer" er virkelige skader. Fordi det ikke er virkelige skader, er det heller ikke |
| nødvendig å lete etter årsaker. Problemet er at dem de behandler mangler vilje til å presse |
| seg inn i "det riktige mønsteret", kalt sunnheten. "Det riktige mønsteret" vil selvsagt være |
| det som tjener maktgruppenes interesser. Det er de som har definisjonsmakt. |
| |
| Alle som har noe å skjule trenger kamuflasje. Maktpsykologien kamuflerer seg bak en |
| mengde nykonstruerte ord. Vi har bruk for nye ord når det gjøres nye oppdagelser og |
| oppfinnelser. Mennesker har derimot eksistert i sin nåværende form i tusenvis av år. |
| Alle ord som trenges til å beskrive menneskelige forhold er derfor forlengst utviklet. |
| |
| |
| En nevrose er ingen sykdom, men en strategi for å løse problemer. Mennesker velger |
| denne strategien fordi de aldri har erfart at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige |
| behov på en ekte måte. Oppgaven er ikke å fjerne virkningene av strategien, men å |
| gjøre strategien overflødig. Da vil livskreftene fjerne virkningene. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
