 |
| Ideologiene |
| |
| Ideologiene er verdslige religioner. Forskjellen er at mens vanlige |
| religioner tror på et gudsrike i det hinsidige, tror ideologiene på et |
| lykkerike på jorden. Dette lykkeriket er i begge tilfeller Edens Hage, det |
| førbevisste "paradis". Der skal menneskene slippe bort fra selvbevisst- |
| hetens besværligheter. De skal ikke frelses til seg selv, men fra seg selv. |
| Alt skal bli ett. |
| |
| (Noen bruker uttrykket ideologi om forsøk på langsiktig tenkning. Men |
| her dreier det seg bare om et spesielt verdisyn, og hypoteser om hvordan |
| dette verdisynet kan fremmes, ikke om en helhetlig lære. I virkelige |
| ideologier har teoriene egenverdi. I dette tilfellet har de bare bruksverdi. |
| Hypotesene skiftes ut straks det viser seg at de ikke bidrar til å gi |
| menneskene bedre livsvilkår, sette dem i stand til bedre å tilfredsstille |
| fysiske og sjelelige behov). |
| |
| Fordi de virkelige ideologienes tiltrekningskraft ligger i drømmene om |
| det førbevsste paradis, har de en irrasjonell lære, selve samfunnet |
| fungerer som en vegeterende enhet, de bygger på det totalitære |
| menneskesynet og de beveger seg langs blodstier. |
| |
| Den irrasjonelle læren |
| Ideologiene stiller med en ferdigkonstruert samfunnsmodell. Den som |
| kjenner alle sannheter i utgangspunktet om noe så komplisert som selve |
| samfunnet, noe så komplisert som mennesket, og enda vanskeligere-- |
| hvoran alt skal kunne fungere sammen på en god måte, må være |
| bortimot en gud. |
| Fordi læren skal lede til det forjettede land, får den egenverdi. Det skal |
| ikke stilles spørsmål ved den. Enten er du for oss, eller så er du mot oss. |
| Den som bekjemper læren med rasjonell tenkning, er en samfunnsfiende. |
| |
| Den vegeterende enheten |
| Slik oppdragerne forsøkte å gå inn i en vegeterende enhet med barnet |
| med rollene hode og legeme, slik gjør ideologisamfunnene det også. |
| Organismens hode skal, som andre hoder, stå for all tenkningen. Dette |
| kalles for "demokratisk sentralisme". Det å gi hodet en slik makt, |
| forsvares ved at det som andre hoder viser omtanke for legemets fysiske |
| behov. De er jo deler av den samme enheten. |
| Legemet skal, som andre legemer, lydig underkaste seg hodets |
| kontroll. All egen tankevirksomhet er av det onde. Det er oppvigleri som |
| kan få enheten til å bryte sammen. |
| |
| Det totalitære menneskesynet |
| Når mennesker skal smeltes inn som deler av førbevisste enheter, er |
| også her det totalitære menneskesynet nødvendig. En må tro at |
| mennesket i utgangspunktet bare er tom leire med en fullkommen vilje. |
| Den tomme leiren kalles i deologiene for "masse". "Massen" skal |
| formes etter samfunnets behov, ikke samfunnet etter menneskenes |
| behov. Menneskene er til for samfunnets skyld, ikke samfunnet for |
| menneskenes skyld. |
| En slik tom masse har ikke plass til noen sjel. Troen på sjelen som en |
| levende realitet, ville ha vært katastrofal. Da måtte en også erkjenne |
| det sjelelige behovet for frihet, og hele enheten ville begynne å gå i |
| oppløsning. |
| Troen på den fullkomne viljen er nødvendig, for bare da finnes det ingen |
| unnskyldning for ikke helt å la seg formes etter enhetens behov og |
| styres av enhetens hode. Et hjelpemiddel for å oppmuntre til innordning |
| og lydighet, er å rose alle de lydige som moralske og etiske. |
| |
| Ideologiene beveger seg langs blodstier |
| Det er ikke tilfeldig at ideologiene beveger seg langs blodstier. Tom |
| formbar masse kan ikke ha noen egenverdi i kraft av seg selv. Den kan |
| bare ha bruksverdi ved å la seg formes utenfra etter samfunnets behov, |
| og styres av samfunnets hode. |
| Hvis bruksverdien forsvinner og menneskene ikke lenger tjener |
| helhetens formål, er de derfor ikke noe å spare på. Enda verre er det |
| hvis lemmene begynner å "gå sine egne veier". Da truer de helheten |
| med oppløsning, og det er nødvendig å amputere dem. |
| |
| For å skjule den rå, primitive kjernen i ideologiene, må de kamufleres |
| med drøssevis av vakre ord. En god måte å avsløre ordenes falskhet |
| på, er å be dem som bruker dem om å definere dem. Bare ord og uttrykk |
| som kan defineres,er virkelige begreper. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
