Hjelp

Hvilken form for hjelp trenger nevrotikere?

Nevrotikere må oppdage at sunne mennesker har et helt annet reaksjonsmønster enn det de

har gjort erfaringer med, de må få hjelp til å innse at de ikke har noe å bebreide seg selv for,

og det er også nyttig å bli bevisst på hva forskjellen er mellom den sunne og den nevrotiske

tilpasningsformen.

A) Nevrotikere har ikke bruk for det som finnes i andre menneskers hjernebark. Slike

kunnskaper kan de selv lese seg til i bøker. Det de trenger er å gjøre den revolusjonerende

oppdagelsen at sunne mennesker har et helt annet reaksjonsmønster enn oppdragerne. De

har ikke drivkrefter i seg mot å bryte ned alt i dem selv og i deres natur for å få makt over

dem slik at de kan tilpasses etter egne nødløsninger, men søker tvert imot utbytte av det

de er i seg selv som personer. De enorme forsvarsverkene av selvbeskyttelse blir derfor

ikke lenger nødvendige.

B) Nevrotikere trenges også hjelp til å forstå at alle selvbebredelsene er grunnløse.

1. De fortjener ikke bebreidelse fordi de havnet i den nevrotiske tilpasnigsformen, for de

hadde ikke noe valg. Det eneste de har erfart at ble verdsatt var viljen til å bekjempe alt i

seg selv og i sin natur og la seg formes og styres utenfra. Bare gjennom en slik tilpasning

kan de derfor gjøre seg håp om å gjøre seg verdige til kjærlighet. Tilpasningsformen gir

nødløsnigner som erstatning for virkelige nødløsinger. Selvbeskyttelsen var helt nødvendig

for å unngå å bli tilintetgjort i seg selv. De slåss ikke mot oppdragerne hele tiden i en fryktelig

maktkamp fordi de var vanskelige av natur, men for å redde selve livet - sitt indre sjelsliv.

2. De fortjener heller ingen bebreidelser for de indre, destruktive drivkreftene. Alle livsformer

ender i destruksjon når de mishandles, og sjelslivet er intet unntak. De måtte skaffe seg

nødløsnigner fordi de aldri fikk erfare av virkelige løsninger var mulig, og nødløsingene innebar

at de måtte mishandle sitt indre liv. De destruktive kreftene er derfor et resultat av virkelige

skader, ikke mangel på moral og etikk eller ettergivenhet for djeveler.

3. De må lære seg at de ikke har noen grunn til å skamme seg over den indre svakheten. Selv

verdens sterkeste mann ville bli svak hvis kroppen hans ikke fikk de næringsstoffer den

trenger. Selv mangler de sjelelig næring, bevissthetsskapende erfaringer. Skjult bak

selvbeskyttelsen kunne de ikke stå i et bevissthetsskapende samspill med omgivelsen. De

ble fremmede for seg selv og fremmede i verden, vandret i et tåkeland uten faste

orienteringspunkter.

4. De må få hjelp til å innse at de ikke har grunn til å skamme seg over at de mangler

integritet og spiller falskt hele tiden. Ingen ville påta seg disse enorme og livsødeleggende

anstrengelsene hvis de kunne unngå det. Det eneste verktøyet de har i forsøket på å

tilfredsstille behov, er viljen til å skape seg om i andres mønster. Men viljen kan de

konstruere en ytre fasade som ligner på mønsteret, men viljen kan ikke skape et indre

reaksjonsmønsteter som tilsvarer det ytre bildet. Dermed brytes samsvaret mellom det ytre

og det indre liv i stykker.

C) Det kan også være nyttig at nevrotikere bevisstgjøres om hva som er det avgjørende

skillet mellom den sunne og den nevrotiske tilpasningsformen.

Forskjellen er hva mennesker gjør med selvbevisstheten. Sunne mennesker tar

konsekvensene av den og fungerer ut fra sitt bevissthetsliv og sin natur som frie og

helhetlige enkeltindivider. Nevrotikere flykter fra selvbevisstheten og forsøker å tilpasse

seg som depersonifiserte deler av førbevisste enheter, går inn i rollen som lemmer

på en organisme.

Det er ikke underlig at mennesker ofte ender opp i den nevrotiske tilpasningsformen, for

selvbevisstheten er en evolusjonsmessig nyvinning som vi enda ikke helt har lært oss å

leve med. Alle livsformer forsøker å vende tilbake til tidligere utviklingsfaser når det oppstår

alvorlige problemer. Når det gjelder mennesker, innebærer dette at de flykter fra

selvbevisstheten.