Nevrotikeren gjør opprør
 
Angst Hat Selvforakt Prestasjonsangst
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper 1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Samfunnet

Hat

 
 Image0244
                                      Hat
 
     Hat er de føleser som oppstår overfor alt som truer selve livet, og bitterheten
 over å ha ofret sitt eget, indre liv uten å få noen form for estatning.
 
     1. Oppdragerne hatet barnets indre liv fordi det utgjorde en maktkonkur-
         rent, og hindret dem i å bruke det i sine nødløsninger. De hater det også
         fordi det ikke kan gi den forventede erstatningen for all godheten, og
         redde dem fra dem selv. Selvbeskyttelsen hindrer de skadede i å oppdage
         at andre mennesker inntar helt andre holdninger. Verden rundt dem blir
         derfor et truende sted, og det skapes hatske følelser.
 
     2. Barnet erfarte at for å bli verdig til kjærlighet måtte det låse fast
         drivkreftene i seg selv og i sin natur, og skape seg om i andres billede.
         Det vil derfor hate dette selvet og den naturen som hindrer det i å
         oppnå kjærlighet.
 
     3. Men det selvødeleggende strevet etter å oppnå kjærlighet, kan aldri nå
         frem. Ingen som ønsker makt, har noe å gi tilbake. De er ute etter andres
         nytteverdi som bruksgjenstander, ikke deres egenverdi som personer.
         Alle som er ute etter andres egenverdi, vil tvert imot sette dem i frihet,
         for det er bare mennesker med indre frihet som kan gi uttrykk for det
         som er ekte og levende i dem. De voldsomme ofrene for å gjøre seg
         verdige til kjærlighet, er derfor allerede i utgangspunktet dømt til å
         mislykkes. Resultatet er dyp bitterhet og hat. "Jeg har ofret alt, og det
         eneste jeg står tilbake med, er to tomme hender".
 

     4. De skadede vil også føle at selve livet har sviktet dem. Deres eget, indre

          liv er ved å bryte sammen, og selvbeskyttelsen gjør dem fremmede for
          livet rundt seg. Den dypeste av alle former for bitterhet er bitterheten
          over å være utestengt fra selve livet. De hater det livet som passerer
          forbi et sted bortenfor dem selv.
 
 
      Det sies at kjærlighet og hat er to sider av samme sak. Men det finnes to
 helt motsatte former for kjærlighet: Mennesker kan elskes for det som er ekte
 og levende i deres indre liv, og de kan elskes for viljen til å gi avkall på alt som
 finnes i dem selv og istedet omskape seg etter et ytre mønster. Bare den
 siste formen for kjælighet er en annen side av hat.
     De som elsker det drømmebildet de tror de har kjøpt seg gjennom sin store
 godhet, vil alltid ende i skuffelse,bitterhet og hat. Forsøk fra  andre på å
 leve opp til slike bilder, vil føre til at de brytes ned i seg selv og fjerner seg fra
 bildet.
     Den sunne formen for kjærlighet er derimot uten hat. Den skapes i møtet
 mellom to menneskers selvbevissthet, og tilfredsstiller deres behov for å
 gjenforenes med helheten. Fordi helheten blir en del av deres egen virkelighet,
 blir den noe som angår dem. Det å føle ansvar for seg selv og for det som
 omgir dem, blir to sider av samme sak.