 |
| Gudens kjærlighet |
| |
| Det finnes to former for kjærlighet. Den ene går ut på å elskes for sin |
| egen skyld,for alt en er i seg selv og av natur,og den andre består |
| tvert imot av å elskes for viljen til å gi avkall på alt i seg selv og la seg |
| formes og styres utenfra. Den første formen kan derfor kalles for |
| personifiserende kjærlighet,og den andre formen for depersonifisernde |
| kjærlighet eller uselvisk kjærlighet. |
| |
| Den personifiserende kjærligheten får mennesker til å fungere på |
| sitt beste: |
| |
| a) Den gir mennesker frihet til å fungere ut fra drivkreftene i seg selv |
| og i sin natur. Dermed kan de gjøre de erfaringene en ekte selvbevisst- |
| het er avhengig av. Tilfredsstillelse av behov er en avgjørende |
| forutsetninge for en god utvikling hos alle livsformer. |
| |
| b)Fordi ekte behovstilfredsstillelse gjør det unødvendig å kjøpe seg |
| nødløsninger ved å mishandle seg selv,undergraves ikke livskreftene. |
| |
| c) Gjennom friheten til å fungere ut fra sitt eget,indre liv blir mennsker |
| i stand til å stå i et ekte samspill med livet rundt seg. Dermed blir det |
| livet som omgir dem en del av deres egen virklighet og derfor noe de |
| identifiserer seg med. De utvikler evnen til en livsbejaende ansvarlighet. |
| |
| |
| En skulle tro at hvis det finnes en gud som har skapt menneskene, så |
| ville han elske hele sitt skaperverk og vise en slik sunnhetsskapende |
| personkjærlighet. Men det finnes religiøse tradisjoner hvor gudens |
| kjærlighet er av den typen som depersonifiserer mennesker, ikke |
| personifiserer dem. |
| |
| Det heter her at mennesker er onde i seg selv og av natur. Da kan de |
| ikke elskes for sin egen skyld, for ingen kan selvsagt elske noe som er |
| ondt. Det guden elsker er tvert imot viljen til å gi avkall på hele sitt |
| indre liv, og la seg formes og styres utenfra. |
| Gudens kjærlighet er derfor ikke betingelsesløs. Betingelsen for |
| kjærlighet er intet mindre enn fullkommenhet. Men den som bare kan |
| elske det fullkomne,kan ikke elske i det hele tatt. Det fullkomne er dødt |
| og livløst. Bare tom leire kan bli fullkomment identisk med en ferdig, |
| ytre form. |
| Fordi guden bare kan elske det fullkomne,og mennesker ikke har |
| mulighet til å nå en slik fullkommenhet,må det ekstraordinære |
| løsninger til. Guden må sørge for sitt eget synsbedrag ved at mennesker |
| skjuler seg i en fullkommen forsoner. |
| |
| Hva gjør slike holdninger med menneskers selvtillit og selvfølelse? |
| Det å vite at de bare kan elskes hvis andre får et falskt bilde av dem |
| selv, gir ikke et godt grunnlag for selvrespekt. Slik den personifiserende |
| kjærligheten bygger opp, slik bryter den depersonifiserende "kjærlig- |
| heten" ned: |
| |
| a) Siden de må gi avkall på sitt eget,indre liv får de ikke lenger gjøre |
| de erfaringene en ekte selvbevissthet er avhengig av. De mister |
| muligheten til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
| |
| b) Fordi de ikke oppnår ekte selvfølelse,må de skaffe seg en form for |
| selvfølelse gjennom destruktive nødløsinger. De stiller kanskje |
| umenneskelig høye krav til seg selv,tråkker på andre for å komme opp |
| i sola osv. |
| |
| c) Fordi de må bekjempe sitt indre liv blir de fremmede for seg selv og |
| for livet rundt seg, og mister evnen til identifisering. Uten evne til |
| identifisering og med farlige drivkrefter etter den indre mishandlingen, |
| kan resultatet bli katastrofalt. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
