 |
| "Gode gjerninger" |
| |
| Det finnes to helt forskjellige former for "gode gjerninger". Drivkreftene bak |
| dem er forskjellige, og virkningene både på den som utfører "de gode |
| gjerningene" og dem som mottar dem er helt motsatte. |
| |
| Drivkreftene: |
| |
| a) "De gode gjerningene" kan være et resultat av egne, indre drivkrefter. |
| Slike drivkrefter oppstår bare gjennom identifisering. Alle mennesker søker |
| sitt eget beste i alle ting. Gjennom identifisering oppleves andre som en del |
| av egen virkelighet. Det å forsøke å tilfredsstille deres behov og egne behov |
| blir dermed to sider av samme sak. |
| |
| b) "De gode gjerningene" kan også drives frem av viljen til å vise moral/ |
| etisk lydighet. Valget av gjerningene vil da styres av ytre normer og |
| prinsipper, ikke av en innlevelse i og reaksjon på andres utilfredsstilte |
| behov. |
| |
| Virkningene på de som utfører "De gode gjerningene" |
| |
| a) Når "de gode gjerningene " er et resultat av egne, indre drivkrefter |
| opprettholdes integriteten. Det er fremdeles samsvar mellom det indre |
| og det ytre liv. Dessuten vil mennesker som utfører slike "gjerninger" få |
| styrket personligheten gjennom bevissthetsskapende erfaringer. De får |
| gjøre erfaringer med sine egne, konstruktive drivkrefter, og med den andres |
| reaksjoner på det de er i seg selv som personer. |
| |
| b) Når "de gode gjerningene" drives frem av viljen til moral/etisk lydighet, |
| blir virkningene helt motsatte. Integriteten brytes i stykker fordi de må |
| trosse sine drivkrefter i stedet for å følge dem. Alle integritetsbrudd gjør |
| mennesker svakere i seg selv. De mister kontakt med sitt eget, indre |
| liv og dermed også evne til å sanse livet rundt seg gjennom seg selv. |
| |
| Virkningene på dem som mottar "De gode gjerningene" |
| |
| a) "Gode gjerninger" skapt av egne drivkrefter utgjør ingen trussel mot |
| andres indre frihet. Det er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å trosse |
| dem, og ingen forventer erstatning for å velge den letteste veien. |
| Slike "gode gjerninger" styrker også andres selvfølelse og selvtillit. Når |
| noen reagerer på deres behov på denne måten, viser det at de anerkjenner |
| deres egenverdi som personer. |
| |
| b) "Gode gjerninger " skapt av vilje til å vise moral/etisk lydighet har |
| motsatte virkninger. Ingen trosser egne drivkrefter uten å vente full |
| erstatning for ofrene. "Godheten" må derfor betales med blodpenger, salg |
| av den indre friheten. |
| Resultatet er også at andres selvfølelse trampes på. De kan ikke oppfattes |
| som mye verdt når den andre må trosse egne drivkrefter for å kunne gjøre |
| noe for dem. |
| |
| |
| Det er ikke alltid lett å skille de konstruktive og de destruktive "gode |
| gjerningene" fra hverandre når de betraktes utenfra. Forskjellen kan |
| likevel klart avleses gjennom mottagerens reaksjoner. Hvis handlingene |
| er skapt av egne, indre drivkrefter blir resultatet takknemlighet, og hvis |
| de drives frem av moral/etisk lydighet reagerer andre med |
| takknemlighetsgjeld. |
| |
| |
| Konklusjon: |
| |
| Gjør aldri mer godt enn det du har lyst til, for bare da ligger det egne |
| drivkrefter bak. Vilje til å vise moral/etisk lydighet er bare til makt- |
| menneskers fordel. |
| For å "gjøre verden bedre" trenges det derfor ikke "moralsk opprustning", |
| men å sette mennesker bedre i stand til å identifisere seg med |
| hverandre. Grunnlaget for identifisering er indre frihet og kunnskaper. |
| |
| * Bare mennesker som har indre frihet har evne til å tre inn i et ekte |
| samspill med andre slik at de kan oppdage at de utgjør deler av den |
| samme virkeligheten, oppdage det fellesmenneskelige. |
| |
| * Når direkte kontakt ikke er mulig, må identifiseringen skapes gjennom |
| kunnskaper. Kunnskaper gir innlevelse og fellesmenneskelig ansvar. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
