 |
| Frihet |
| |
| Når mennesker oppnår frihet,oppnår de mye annet i tillegg. De kan samtidig tilfredsstille |
| sine andre sjelelige behov, og den sjelelige behovstilfredsstillelsen vil forløse en energi og |
| skaperkraft som gir dem gode forutsetninger for også å tilfredsstille materielle behov. |
| |
| Det å slåss for frihet er ikke å slåss med "kuler og krutt". Kampen står mot falske ord |
| og fastlåsende vaneforestillinger. Diktatorer skjelver mer for en frihetselskende |
| befolkning enn for motstanderes våpen. |
| |
| De sjelelige slavebåndene består av vakre ord. Med dem narres mennesker til å tro at |
| det vil lønne seg for dem selv å selge friheten og underkaste seg andres makt. Alle |
| vakre ord må derfor legges på blokken og diserkeres med skapeller. Det innholdet som |
| kommer frem er ikke alltid vakkert. |
| |
| Hvordan må samfunnet være hvis det skal gi menneskene frihet? |
| |
| 1. Et slikt samfunn vil ikke fjerne lover og reguleringer. Mennesker blir aldri i stand |
| til å identifisere seg med andre i en slik grad at de opplever deres behov som like |
| viktige som sine egne. Uten reguleringer vil derfor de sterke skaffe seg fordeler på |
| de svakes bekostning. Det bør de ikke få mulighet til for mennesker har sin verdi |
| gjennom sin egenart, ikke sin styrke. |
| |
| 2. Frihetssamfunnet har ingen ideologi. Hensikten med ideologier er å gjøre det mulig |
| å kaste idealismens glans over brutale egeninteresser. Maktlystne mennesker bruker |
| samfunnet som maktbase. De utvikler ideologier hvor de selv kan opptre som en |
| maktelite i den gode saks navn. Mennesker som disponerer økonomiske ressurser |
| ønsker fritt og hensynsløst å kunne utnytte dem. Interessene svøpes inn i en |
| ideologi hvor motivene kan fremstilles som frihetskjærlighet. |
| De som støtter ideologiene forstår selv at de ikke er mulig å forsvare dem gjennom |
| rasjonell tankevirksomhet. Løsningen er å la ideologiene fungere som religioner. |
| Tilhengerne viser til gamle "autorieteter" som får rollen som ufeilbarlige småguder. |
| |
| Alternativet til ideologiene er å benytte seg av jordnære fagfolk som lager utredninger |
| om hvordan mennesker kan tilfredsstille sine materielle behov både på kort og lang |
| sikt. Selve utformingen av samfunnet vil være et resultat av en uendelighet av små |
| kompromisser mellom motstridende interesser. |
| |
| 3. Frihetssamfunnet vil ha en maktpyramide som beveger seg nedenfra og oppover. |
| En mulig løsning kan være å organisere befolkningen i mange små grupper som får |
| ansvaret for enkle oppgaver. De velger representanter til neste trinn hvor oppgavene |
| er mer omfattende osv. Til slutt velges de som skal ha ansvar for landet som helhet. |
| |
| 4. I frihetssamfunnet er alle beslutningsprosesser gjennomsiktige, og alle standpunkter |
| klart formulert. Demokratiet blir bare reelt hvis velgerne har grundig innsikt i hvilke |
| alternativer de skal velge mellom. Mørke rom og ulne formuleringer fører til et |
| ydmykende og nedverdigende lekedemokrati. I stedet for å tiltrekkes av mulighetene |
| til å påvirke egen livssituasjon, vil velgerne derfor reagere med vegring og likegyldighet. |
| |
| 5. I frihetssamfunnet respekterer politikerne av velgerne er deres arbeidsgivere. Som |
| andre arbeidsgivere har de derfor rett til å følge nøye med på at politikerne ikke driver |
| med unnasluntring. |
| Maktpolitikere snur alt opp ned. De ser på seg selv som hyrder som skal lede fåreflokken |
| inn i egen innhegning. Dette er vanskelig, og de trenger derfor hjelp av konsulenter. |
| Konsulentene gir dem tips om hvilke lokkemiddel og pisker som er mest effektive |
| når det gjelder å få fårene inn på egen sti. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
