 |
| Flukten fra seg selv |
| |
| Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Selvbevisstheten er en |
| nyvinning i evolusjonen, og vi har enda ikke helt lært oss å leve med den. Alle livsformer |
| forsøker å løse alvorlige problemer ved å vende tilbake til tidligere stadier i utviklingen. |
| Når det gjelder sjelslivet betyr dette at mennesker flykter fra selvbevisstheten og forsøker |
| å tilpasse seg som deler av førbevisste,vegeterende enheter. |
| |
| Oppdragere bryter ned sine barn sjelelig fordi de forsøker å løse sine egne,sjelelige problemer |
| ved å flykte fra selvbevisstheten. Den samme flukten fra selvbevisstheten finner vi også |
| igjen i ideologier og i flere av religionene. Fordi drivkraften er den samme når det gjelder |
| oppdragerne, ideologiene og religionene, er også kjennetegnene de samme. |
| |
| 1. |
| Mennesker som flykter fra selvbevisstheten mister evnen til å leve gjennom seg selv. De |
| tilpasser seg derfor i stedet som deler av førbevisste enheter, og forsøker å leve gjennom |
| dem. Slike enheter fungerer på den samme måten som andre organismer. De har et hode |
| som skal ha all kontroll, og et legeme som ureflektert skal underkaste seg. |
| |
| 2. |
| For å kunne bli en del av en større enhet, må mennesker depersonifiseres. Lemmene |
| på en organisme må styres av hodet, og kan ikke ha noe eget, indre maktsenter. Alt |
| det mennesker er i seg selv og av natur må derfor knuses og settes ut av spill. |
| Oppdragerne depersonifiserer barne gjennom en uendelighet av aggressiv og uberegnelig |
| småhakking. Alt kamufleres som oppdragelse. |
| Ideologiene og religionene har det depersonifiserte mennesket som menneskesyn. |
| Et menneske er ikke mer enn en tom "masse" eller leire. Hvis det likevel skulle finnes |
| noen inne i leirklumpen som forsøker å gjøre opprør, betraktes dette som mangel på |
| moral og etikk og ettergivenhet for djevelske krefter. |
| |
| 3. |
| Hodet og legemet i organismer utgjør deler av den samme enheten, og er derfor gjensidig |
| avhengige av hverandre. Det er derfor naturlig at hodet, som andre hoder, viser omtanke |
| for legemets fysiske behov. Noen mistolker dette og tror det er et utslag av omsorg |
| og kjærlighet. |
| |
| 4. |
| Førbevisste enheter er avhengige av troen på det totalitære menneskesynet. Det er |
| nødvendig å tro at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. |
| |
| a) Bare et tomt råstoff kan formes etter en hvilken som helst ytre form, og kan derfor |
| fullstendig tilpasses som en del av organismen. |
| |
| b) Et tomt råstoff har intet i seg selv som kan komme til skade under utformingen. |
| Hvis sluttproduktet ikke blir slik pottemakeren ser for seg, så er det derfor leiren |
| som mangler de riktige kvalitetene. |
| |
| c) Tom leire har ingen egenverdi i kraft av seg selv. Den kan bare få bruksverdi hvis |
| den lar seg formes etter pottemakerens mønster. Det er derfor ingen grunn til å ha |
| skrupler med å kassere produkter som avviker fra standardmodellen. |
| |
| d) Når mennesker skal tilpasses som deler av førbevisste enheter, er det også nødvendig |
| å tro på den fullkomne viljen. Bare da kan de tillegges all skyld for alle avvik fra det ytre |
| mønsteret. Det å snakke om virkelige skader kan avvises som falsk bortforklaring, for |
| et tomt råstoff kan ikke påføres virkelige skader. |
| |
| 5. |
| Når mennesker skal tilpasses som deler av førbevisste enheter, er det nødvendig å tro |
| på moral/etikk- forestillingen. Den trenges til å fastslå hvilket mønster produktene skal |
| formes etter, og den er nødvendig som motivasjon for å gjøre mennesker villige til |
| å la seg presses inn i mønsteret. |
| |
| a) Det mønsteret leirklumpen skal formes etter, legges inn i moral/etikk-forestillingens |
| normer og prinsipper. Oppdragerne, ideologiene og religionene har litt forskjellige |
| ønsker når de vil skape mennesker om i sitt eget billede. Innholdet i normene og |
| prinsippene blir derfor også litt forskjellige. |
| |
| b) Ingen lar seg depersonifiseres og presses inn i et ytre mønster som et tomt |
| råstoff uten å tro at det vil lønne seg for dem selv. Når en slik vilje roses som |
| moral og etikk, oppnår de belønning i form av sjelelige nødløsninger. |
| - I stedt for ekte selvbevissthet/ selvfølelse gjennom frihet til å handle ut fra egne |
| drivkrefter slik at de kan gjøre erfaringer med dem, oppnår de en form for selvfølelse |
| gjennom illusjonen om av viljen til innordning og lydighet fortjener ros. |
| - I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten |
| om seg selv, oppnår de en form for fellesskap ved å tilhøre og arbeide for enheten. |
| - I stedet for ekte livsinnhold ved å leve ut eget, indre liv i samspill med livet rundt dem, |
| oppnår de en form for livsinnhold i drømmene om at alle ofrene en gang skal gi høy |
| belønning. Drømmenes innhold er at de skal slippe bort fra selvbevissthetens |
| besværligheter, for den som gir avkall på seg selv kan ikke oppnå glede gjennom |
| seg selv. |
| |
| Hvis mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten og fungerer ut fra sitt indre |
| liv som helhetlige enkeltindivider, blir moral/etikk-forestillingen overflødig. |
| |
| a) Det er ikke nødvendig med et ytre mønster av prinsipper og normer, for alle |
| livsformer har sitt eget, indre mønster. |
| |
| b) Den er ikke nødvendig for å motivere mennesker til å følge sitt eget, indre mønster. |
| Alle livsformer har egne drivkrefter mot å virkeliggjøre iboende egenart gjennom |
| vokster og modning. |
| |
| c) Den er ikke nødvendig for å lage ytre rammer rundt utfoldelsen innenfra. Mennesker |
| som får frihet til å vokse seg sterke, har stor evne og vilje til å inngå slike kompromisser. |
| I tillegg har vi samfunnets lover. Det å begrense mennskers frihet mer enn til å lage |
| kompromisser mellom motstridende interesser, kan ikke forsvares hvis en tror at |
| mennesker har egenverdi gjennom sin egenart. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen er ikke bare overflødig, men livsødeleggende. Den flytter |
| makten i feil retning. I stedet for at mennesker får frihet til å fungere ut fra sitt |
| indre liv, depesonifiseres de slik at de kan formes og styres utenfra. Dermed presser |
| moral/etikk-forestillingen dem inn i den destruktive tilpasningsformen. |
| |
| a) Den maktforflytningen som moral/etikk-forestillingen står for, fører til at mennesker |
| mister den egenverdien de har gjennom sin egenart, og bare kan få bruksverdi |
| ved å la seg formes og styres av andre. |
| |
| b) Maktforflytningen fører til at de mister sin integritet. Det ytre handlingsmønsteret er |
| ikke lenger en konsekvens av egne,indre drivkrefter, men tvert imot av at de bruker |
| viljen til å trosse alt i seg selv. Til slutt blir de så fremmede for seg selv at de risikerer |
| å miste seg selv. |
| |
| c) Maktforflytningen fører til at de blir sine egne,verste fiender. |
| - De lærer seg å fordømme seg selv for den indre destruksjonen. Den kan ,med det |
| totalitære menneskesynet som moral/etikk-forestillingen bygger på, bare forklares |
| som dårlig bruk av viljen, ikke som et resultat av virkelige skader. |
| - De fordømmer seg selv fordi de må spille falskt hele tiden. Viljen har ingen skaperkraft |
| og kan ikke skape indre drivkrefter som tilsvarer det ytre handlingsmønsteret som de |
| pålegges å følge. |
| - De fordømmer seg selv for de negative egenskapene de har "fortrengt". I vikeligheten |
| har de slett ikke fortrengt dem. De kan bare ikke se dem i øynene, for da ville |
| livsregnskapet havne under nullpunktet, og det kan ingen tåle. De ville miste den eneste |
| formen for verdi som de noen gang har erfart å ha, bruksverdien ved å gå i ett med |
| andres mønster. |
| |
| Mer |
| |
| |
| |
| |
| |
