 |
| Essensen |
| |
| |
| 1. Den riktige medisinen mot sjelelig makt er rasjonell og logisk tenkning. |
| Når den sjelelige makten er borte, frigjøres livskreftene. |
| Livskreftene vet selv hva som skal til under gjenoppbyggingen. |
| Det eneste de trenger er tid. |
| |
| |
| 2. Slik mennesker kan oppdage at de kan legge seg trygt tilbake og hvile i vannet, |
| slik kan de oppdage at de trygt kan hvile i de livskreftene de har i seg. |
| Da slipper de i full panikk å kave og streve for å holde hodet over vannet, |
| og kanskje til slutt grave seg nedover og drukne. |
| |
| |
| 3. Leger og legemiddel kan ikke lege noe som helst. De kan bare fjerne det som hindrer |
| kroppen i å lege seg selv. |
| Sjelslivet er en utvidelse av det fysiske liv, og fungerer derfor etter de samme grunnprinsipper. |
| Det å fjerne det som hindrer sjelslivet i å lege seg selv betyr å fjerne de livsfiendtlige |
| nødløsningene. |
| Mennesker velger slike nødløsninger fordi de aldri har erfart at virkelige løsninger er mulige. |
| Det finnes derfor to veier ut av problemene: |
| Noen kan gi dem mulighet til å erfare at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
| De kan gjennomskue sine egne nødløsninger slik at de blir ubrukelige. |
| |
| |
| 4. To be or not to be, that's the question. |
| Å ta konsekvensene av selvbevisstheten eller å flykte fra den, det er spørsmålet. |
| |
| |
| 5. Årsaken til barnets problemer er at det har oppdragere som flykter fra seg selv. |
| - Barnet kan ikke oppdage hvem det er i seg selv som person gjennom oppdragere som |
| flykter fra seg selv. |
| - Barnet utsettes for en konstant,hard utpressing med erstatningskrav for den store godheten |
| dvs. oppdragernes selvutslettelse. |
| - Erstatningskravet er at barnet skal redde dem fra dem selv. Når forventningene ikke oppfylles, |
| reagerer oppdragerne med bitterhet og hat. |
| - Siden barnet er så "utakknemlig" må oppdragerne bruke makt. Barnet må derfor bygge opp |
| en sterk selvbeskyttelse for å unngå at de siste rester av eget, indre liv skal knuses og gå |
| til grunne. |
| - Selvbeskyttelsen hindrer det i å gjøre de erfaringene med seg selv og med sin omgivelse |
| som er nødvendige for å bygge opp en ekte selvbevissthet. |
| - Oppdragernes forventninger om at barnet skulle skape seg om i deres billede forutsatte at |
| det gjennom viljen hadde en slik mulighet. Det lærer seg derfor å fordømme seg selv for de |
| indre ødeleggelsene som oppstår. |
| - Fordi det blir fremmed for seg selv og for omgivelsen, vil det bli engstelig og redd. Det er |
| vanskelig å tro på de konstruktive livskreftene i tilværelsen. |
| |
| |
| 6. Kjennetegnene på sunnhet er de samme når det gjelder sjels-livet som for alle andre livsformer. |
| |
| - Alle tar i bruk sin iboende egenart. De skal derfor utvikles, ikke formes. |
| |
| - Begrensninger i utfoldelsen skal bare skje i ytterkant. Det å trampe innenfor disse rammene |
| er å trampe på den egenarten som gir dem egenverdi. |
| |
| - Alle livsformer som får fungere på egne premisser blir frodige og livskraftige. De som begynner |
| å "henge med bladene" trenger gartnere som kan gi dem nye livsvilkår. Livskreftene har de |
| nedlagt i seg selv. |
| |
| |
| 7. Hvorfor klarer ikke mange nevrotikere å bryte ut av sin tilpasningsform selv om det ikke er noe |
| i veien med deres intellekt og iboende livskrefter? Årsaken er at de sitter fast i den gordiske |
| knute. |
| - De har aldri erfart at de har egenverdi i kraft av seg selv som personer. Oppdragerne forsøkte |
| tvert imot å bryte ned alt i dem selv og i deres natur slik at de kunne tilpasses som deler av den |
| førbevisste enheten. |
| - Alle må ha en form for verdi. I mangel på egenverdi må de derfor skaffe seg bruksverdi ved å |
| spille på oppdragernes premisser. Det betyr at de må låse fast sitt indre liv og la seg formes og |
| styres utenfra. |
| - Resultatet er at de ikke oppdager at de har egenverdi i kraft av seg selv og derfor kan tilfredsstille |
| sine sjelelige behov på en ekte måte. |
| |
| |
| 8. Konstruktiv makt i barneoppdragelsen vil si å sette rasjonelle rammer rundt barnets utfoldelse. |
| Destruktiv makt vil si å ville forme hele barnets personlighet. |
| I det første tilfellet gjør barnet ekte erfaringer med seg selv som det kan kyntte |
| selvbevisstheten til. |
| I det andre tilfellet må det skaffe seg en surrogatbevissthet gjennom mest mulig å skape seg |
| om etter andres mønster. |
| |
| |
| 9. Bare de som ønsker sjelelig makt over andre mennesker har bruk for moral/etikk-forestillingen. |
| Forestillingen er et nødvendig verktøy fordi det narrer mennesker til å tro at det å underkaste |
| seg andres makt vil lønne seg for dem selv. Når viljen til lydighet roses som moral og etikk, gir |
| den en form for selvfølelse og håp om senere erstatning. |
| |
| Når mennesker fungerer som frie og helhetlige enkeltindivider trenges det også reguleringer, |
| men de er av et helt annet slag. |
| I stedet for sjelelige maktmiddel vil ytre middel bli brukt. Det må lages rammer i |
| kompromissene mellom motstridende interesser i form av formelle og uformelle regler. |
| Mennesker som har indre frihet utvikler evnen til å identifisere seg med andre mennesker. |
| Resultatet vil bli en livsbejaende ansvarlighet. Mens moral/etikk-forestillingen fører til |
| de må bekjempe egne drivkrefter, vil de tvert imot følge drivkreftene i seg selv. |
| |
| |
| 10. Døren til det nevrotiske helvete kan låses opp med en nøkkel. |
| Nøkkelen heter "Ekte selvbevissthet". |
| |
| Nøkkelen kan vries opp fra utsiden. Da må noen oppdage en sprekk i muren av |
| selvbeskyttelse og forstå at det sitter et menneske innenfor. I et gjensidig berikende |
| samspill vil den innestengte fangen oppdage seg selv som person. Da kan han forlate den |
| mørke og drepende hulen og gå ut til lyset og livet. |
| |
| Nøkkelen kan også vries om fra innsiden. Dette går ut på å gjennomskue de sjelelige |
| maktmidlene. Når andre avvepnes blir selvforsvaret overflødig. |
| Men fremgangsmåten er hard, for sammen med maktmidlene forsvinner også |
| nødløsningene. Det blir ikke lenger mulig å oppnå en form for selvfølelse og håp om |
| senere erstatning for viljen til å leve opp til maktmenneskenes ønsker, det å bekjempe |
| alt i seg selv og i sin natur og la seg formes og styres utenfra. |
| |
| |
| 11. Selvbevisstheten kan forankres inne i det enkelte mennesket. Da må det ha gjort |
| erfaringer med sin egenverdi som person slik at det får et fast forandkringspunkt. |
| Deretter kan livsskuten seile fritt omkring på livets store hav. |
| |
| Uten et eget, indre forankringspunkt må skuten ankre opp ved en eller annen strand. |
| Der får den bare ligge hvis den gjør nytte for seg. Slike mennesker vil derfor ende opp |
| i et hesblesende jag etter å leve opp til andres forventinger slik at ankerlinjen ikke skal |
| kappes av. De har ytre frihet, men er sjelelige slaver. |
| |
| |
| 12. Eksistensberettigelse |
| Nevrotikere føler at livsregnskapet befinner seg på minussiden, og at de derfor mangler |
| eksistensberettigelse. |
| - De mislykkes i å tilfredsstille oppdragernes "rimelige" erstatningskrav for "den store godheten". |
| - Den indre destruksjonen etter skadene fremstilles av religionen som synder og ettergivenhet |
| for djeveler. |
| - De nødløsningene de er avhengige av er til skade for andre. |
| |
| Det er derfor nødvendig med et heseblesende strev med å forsøke å krype oppover slik at de |
| i hvert fall når noen millimeter over nullpunktet i livsregnskapet. Men dypest i seg selv forstår |
| de at de ikke har noe å rose seg av. De er drevet av egeninteresser, ikke av omsorg for andre. |
| |
| |
| 13. Alle virkelige begreper kan defineres. Hva er definisjonen på ordene moral og etikk? |
| Moral og etikk betyr å vise lydighet mot autoriteter. |
| Ingen autoriteter som bruker slike ord fortjener lydighet. Hvis de hadde hatt gode |
| hensikter, ville de ha gitt uttrykk for sine ønsker på en klar og rasjonell måte. |
| |
| Ordne moral og etikk fungerer som sjelelige maktmiddel fordi mennesker narres til |
| å tro at lydigheten vil lønne seg for dem selv. Lydigheten gir dem en form for selvfølelse |
| som erstatning for den ekte selvfølelsen som bare friheten kan gi dem, og en form for |
| livsinnhold gjennom illusjonen om at lydigheten vil belønnes i fremtiden i stedet for ekte |
| livsinnhold i friheten til å oppleve selve livet. |
| |
| Alternativet til moral/etikk-forestillingens regellydighet er en livsbejaende ansvarlighet. |
| Da må sjelelig makt erstattes av sjelelig frihet. Fordi mennesker er fullkomment |
| egoistiske, er identifisering den eneste veien til omsorg for andre. Identifiseringen |
| forutsetter at mennesker har indre frihet. Bare da kan de stå i et ekte samspill med livet |
| rundt seg og oppleve det som en utvidelse av seg selv. |
| |
| |
| 14. Psykologien viser ofte en stor naivitet ved å nekte å erkjenne at menneskers personlighet |
| er et integrert hele. De er ikke mulig å skille sjelslivet fra menneskesyn og livssyn. |
| |
| |
| 15. Læring |
| Årsaken til nevroser er manglende læring og feillæring. |
| Nevrotikere har aldri lært at de har evne til å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie |
| og helhetlige personer. De har derfor ingen mulighet til å gjøre de erfaringene med seg |
| selv som er nødvendige for å bygge opp en ekte selvbevissthet og selvølelse. |
| De har tvert imot lært at det som ble verdsatt var viljen til å gi avkall på sitt eget, indre |
| liv og la seg formes og styres utenfra av andres regler og normer. Det å selge makten |
| over seg selv på denne måten gir en form for selvbevissthet og selvfølelse, for det |
| roses som moral og etikk. |
| |
| |
| 16. Nevrotikere låses fast i en nedadgående spiral. Årsaken er at de har lært seg å forsøke |
| å løse probolemene med det som skaper dem. |
| a) De har læte at det som verdsettes er viljen til å gi avkall på seg selv. For å oppnå en |
| form for selvfølelse forsøker de derfor å oppgi det selvet som de skulle hatt |
| føling med. |
| b) De har lært at de bare får verdi ved å skape seg om etter andres mønster. For å |
| kunne gjøre seg verdige til fellesskap, må de derfor bekjempe alt i seg selv og la |
| seg formes og styres utenfra. Men denne indre mishandlingen gjør dem svake og |
| destruktive og fjerner dem stadig lenger fra det mønsteret som verdsettes. |
| c) De har lært at mennesker skaper seg selv gjennom en fullkommen vilje. Det må |
| alle som vil ha makt tro, for bare da blir det rettferdig å angripe alle avvik fra |
| eget mønster. Resultatet er at de fordømmer seg selv for de negative konsekvensene |
| av den indre mishandlingen,svakheten og destruksjonen. |
| |
| |
| 17. Psykologene er eksperter på virkninger og på hvordan de skal bevisstgjøre disse |
| virkningene til dem de behandler. Hvorfor stiller de ikke spørsmpl ved ÅRSAKER, |
| og ved hva som skal til for å fjerne disse årsakene? Ingen vanlig lege tror at virkelige |
| skader kan leges ved å bevisstgjøre virkningene av dem. |
| Det finnes bare en mulig forklaring. Psykologene tror ikke at sjelelige skader er |
| virkelige skader. De bygger på det grunnsynet at mennesker skaper seg selv |
| gjennom en fullkommen vilje. Oppgaven er derfor å bevisstgjøre alle avvik fra det |
| riktige mønsteret slik at de kan bruke sin fullkomne vilje til å fjerne dem. |
| |
| |
| |
| 18. Grunnlaget for ny, sjelelig sunnhet er i teorien meget enkelt. Mennesker må oppdage |
| at den sunne tilpasningsformen er mulig for dem dvs. at de har evne til å fungere ut |
| fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider i stedet for å tilpasse seg som |
| deler av større enheter. |
| Ingen drikker saltvann mot tørste hvis de oppdager friskt kildevann. |
| Ingen bruker livsfiendtlige sjelelige nødløsninger hvis de oppdager at de kan |
| tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
| |
| |
| 19. Filosofi kan rettes mot årsaker mens psykologien bare er opptatt av virkninger. |
| Det er derfor filosofi nevrotikere har bruk for. |
| Menneskers grunndrivkraft er det å virkeliggjøre seg selv i et ekte samspill med |
| omgivelsen. Problemer oppstår når denne drivkraften sperres gjennom sjelelige |
| maktovergrep. Sjelelige maktmiddel har en svakhet. De er irrasjonelle. Gjennom |
| filosofiens krav til sannhet kan de derfor avsløres og tilintetgjøres. Da kan livets |
| strømmer igjen flyte fritt, og menneskesinnet vil lege seg selv. |
| Situasjonen er derfor den samme som for kroppen. Ingen lege kan lege en eneste |
| skade. Det leger gjør er å fjerne det som hindrer kroppen i å lege seg selv. |
| |
| |
| 20. Hvorfor fungerer psykologien noen ganger til tross for at den bare beskjeftiger seg |
| med virkninger? Det er fordi psykologene selv er sjelelig sunne og derfor inntar |
| livsbejaende holdninger. |
| Psykologien fungerer da som en form for skriftemål. Men i stedet for at presten sier: |
| "Dine synder er deg tilgitt", så sier psykologene gjennom sine holdninger at du har |
| ingen synder. Alt er virkelige skader eller slike menneskelige svakheter som vi alle |
| har. |
| Det å bli fullt erkjent og likevel respektert og anerkjent blir starten på et nytt liv. |
| |
| |
| 21. En nevrotiker ligner litt på et polyppdyr. Begge vender "tentaklene" innover når farer |
| truer. Men mens polyppdyret snart vender dem utover igjen, så forstår ikke |
| nevrotikeren at faren er over. |
| Nevrotikere har erfaringer med personlighetsknusende maktholdninger. De ble hatet |
| for det de var i seg selv og av natur, og "elsket" for viljen til å gi avkall på alt i seg |
| selv og skape seg om i andres billede. Det å avsløre seg selv er derfor livsfarlig. |
| |
| Den psykologen som klarer å fremelske den første, forsiktig prøvende "tentaklen" |
| burde juble av glede. Det er starten på en nyorientering hvor nevrotikeren får |
| gjøre den revolusjonerende oppdagelsen at det finnes helt andre holdninger enn |
| dem han tidligere har gjort erfaringer med. Til slutt vil han forstå at det å fungere |
| ut fra eget, indre liv i samspill med omgivelsen er mulig også for han. I stedet for |
| å være en fremmed i sitt eget sinn og i verden, vil han endelig finne hjem. |
| |
| |
| 22. Psykologien ser det som sin oppgave å avsløre klientenes irrasjonelle forestillinger. |
| Den er blind for at den selv er irrasjonell. Det logiske ville være å stille spørmål |
| ved hva som er årsaken til at noen mennesker seg seg nødt til å velge sjelelige |
| nødløsninger. De slåss i virkleigheten en helt enorm og helt rasjonell kamp sett ut |
| fra de våpnene (erfaringene) de er utstyrt med. |
| Oppgaven blir å finne og fjerne årsaken til at kampen mislykkes. Psykologien |
| forsøker i stedet å fjerne de nødløsningene disse menneskene er avhengige av fordi de |
| aldri har erfart at det finnes noe alternativ. |
| |
| Ingen lege kan lege kroppens skader. Det leger gjør er å fjerne årsaken til at kroppen |
| ikke kan lege seg selv. Bare livskreftene kan stå for gjenoppbyggingen. |
| Ingen psykolog kan lege sinnets skader. Det eneste psykologer kan gjøre er å fjerne |
| årsaken til at sinnet ikke leger seg selv. |
| |
| Men psykologien kommer aldri til å våge å rette oppmerksomheten mot årsaker. Da |
| må den beskjefige seg med sjelelige maktmiddel, og det er for skremmende. Sjelelige |
| maktmiddel brukes i mange sammenhenger i samfunnet. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |