 |
1. Hvis forskere innenfor naturvitenskap hadde kalt forskningsfeltet sitt for irrasjonelt, |
ville alle ha ledd av dem. Psykologien slipper unna med å gjøre akkurat det samme. Den |
kaller klientenes følelser for irrasjonelle. Fordi psykologien vegrer seg mot å beskjeftige |
seg med årsaker, kan den ikke se årsaker og virkninger i sammenheng. Den delen av |
virkeligheten den registrerer, må derfor nødvendigvis fortone seg som irrasjonell. |
|
Psykologiens fremgangsmåte er å bevisstgjøre klientenes nødløsninger slik at de og deres |
negative virkninger kan fjernes. Men hvis disse menneskene hadde kjent til virkelige |
løsninger så hadde de selvsagt aldri valgt nødløsninger. Ingen påtar seg et slikt umenneskelig, |
naturstridig og livsødeleggende slit hvis de kan unngå det. Det de trenger er å gjøre erfaringer |
med et alternativ. Psykologiens fremgangsmåte er som å bevisstgjøre skadevirkningene |
av sult i stedet for å tilby mat. |
|
Menneskers følelser er aldri irrasjonelle. Hadde de vært det, ville det være absurd å forske |
i dem. En slik påstand gir dessuten dem de behandler en fryktelig tilleggsbelastning. Hvis |
følelsene deres er irrasjonelle fortjener de ingen respekt, og dermed kan heller ikke disse |
menneskene respekteres som hele personer. |
|
|
|
2. Sjelelig makt er bygget opp på samme måte som en løk. Løkens kjerne er illusjonen om |
at det å selge makten over seg selv fortjener ros. Da gir salget belønning gjennom en form |
for selvfølelse og håp om stor erstatning en gang i fremtiden. |
|
Hvordan plukke bort løkens blader og avsløre at kjernen er tom? Bladene er av fire forskjellige |
slag, og de må plukkes på hver sin måte. |
a) Sjelelig makt er avhengig av troen på at mennesker er onde i seg selv og av natur. Da blir |
det å låse fast deres indre liv en edel gjerning. Alle forstår at det er naturlig at det oppstår |
destruktive krefter i kroppen når det mishandles. Det samme er like naturlig når det |
gjelder sjelslivet. De som låser fast menneskers indre liv skaper derfor sin egen |
"sannhet". |
b) Menneskers lokkes til lydighet gjennom store mengder vakre ord. Be dem som bruker |
slike ord om å definere dem. Det klarer de ikke. |
c) Mennesker som ønsker å beholde makten over seg selv, angripes med negative ord. Det |
å ville fungere ut fra eget bevissthetsliv,selvet eller egoet, kalles for selviskhet og egoisme. |
Men den som tar bevissthetssenteret fra et menneske, tar egenverdien fra det med |
det samme. |
d) Sjelelig makt oppnåes også gjennom sanksjonsmiddel. Mest ekstremt er det når de lydige |
lokkes med himmelen, og de ulydige skremmes med helvete. Men en gud som depersonifierer |
mennsker til tomme,døde skall slik at de totalt kan underkastes hans makt, kan ikkke |
samtidig elske menneskene. |
|
|
|
3. Grunndrivkraften i menneskene er det å ta ut det beste i seg selv i samspill med omgivelsen. |
Når denne grunndrivkraften ofte ikke utløses, er det fordi vi enda ikke helt har lært oss å |
ta konsekvensene av det siste trinn i evolusjonen, evnen til å fungere ut fra eget bevissthetsliv |
som frie og helhetlige enkeltindivider. |
Som hos andre livsformer forsøker vi å løse problemene ved å vende tilbake til tidligere |
utviklingsnivåer. Det betyr at vi flykter fra selvbevisstheten og tilpasser oss som deler av |
vegeterende enheter. Slike enheter er avhengige av sjelelige maktmiddel. Hodet må ha |
kontroll over legemet hvis ikke alt skal gå i oppløsning. |
Uten sjelelige maktmiddel kan derfor ikke vegeterende enheter fungere. Når maktmidlene |
er analysert og gjennomskuet slik at de ikke lenger kan brukes, vil det siste trinn i |
evolusjonene endelig være trygt konsolidert. |
|
|
|
4. Alle former for ekstremisme har den samme psykologiske bakgrunnen. Mennesker |
forsøker å løse sjelelige problemer ved å flykte fra den individuelle selvbevisstheten og |
tilpasse seg som deler av større enheter. Forskjellen mellom høyreekstremisme, |
venstrekstremisme og religiøs ekstremisme er bare at disse enhetene har noen |
forskjellige,ytre kjenneteg. |
Den indre dynamikken i alle former for ekstremisme er akkurat den samme. |
a) Alle ekstremister forsøker å depersonifisere mennesker. Alt det de er i seg selv og av |
natur må brytes ned slik at makten kan flyttes fra deres indre liv over til enhetens |
hode. |
b) Når det indre liv er knust til tom leire, må leiren renses slik at den fullt ut kan |
tilpasses etter enhetens behov. Forurensning fra andre tenkemåter, kulturer og |
menneskegrupper må bekjempes. |
c) Alle ekstremister bruker moral/etikk-forestillingen som sitt universalverktøy. |
- Depersonifiseringen skjer ved at selvet og naturen låses fast av forestillingens |
normer og prinsipper. |
- Enhetenes hoder fremstiller lydighet mot egne regelverk som uttrykk for høy moral |
og etikk. Dette går fint, for forestillingen er så fleksibel at den kan tilpasset etter |
ethvert hodes interesser. |
- Ingen mishandler seg selv ved å låse fast sitt indre liv og flytte makten over til |
enhetens hode hvis de ikke narres til å tro at dette vil være til deres egen fordel. |
Når maktforflytningen roses som moral og etikk, gir den belønning i form av sjelelige |
nødløsninger og tomme drømmer. |
|
|
|
5. Det å avsløre og uskadeliggjøre sjelelige maktmiddel fører ikke bare til at mennesker |
ikke lenger kan mishandles sjelelig. Også den fysiske mishandlingen vil ta slutt. |
|
a) Uten sjelelige maktmiddel oppnår mennesker indre frihet, og mennesker med indre |
frihet kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. De slipper å skaffe seg en |
form for selvfølelse ved å fremheve sine ytre egenskaper med den brutalitet som dette |
ofte innebærer. |
b) Uten sjelelige maktmiddel kan de ikke lenger narres til å mishandle seg selv og påføre |
seg selv store skader. Dermed vil livskreftene i dem gradvis tømme det indre, eksplosive |
lageret av farlige drivkrefter. |
c) Uten sjelelige maktmiddel vil mennesker fungere ut fra sitt indre liv som helhetelige |
personer. Da vil de gjøre erfaringer med det fellesmenneskelige, og derfor oppleve |
hverandre som likestilte. Det å skade andre vil indirekte si å skade seg selv. |
All systematisk vold at avhengig av at mennesker betraktes som tomme brikker i et |
sjakkspill. Det vil derfor vurderes som riktig å ofre noen av dem når dette kan bedre |
utsiktene til å lykkes i spillet. |
|
|
6. Den som flykter fra seg selv gir sitt barn en giftig niste med på veien. |
|
a) Nisten mangler næring. Den som flykter fra seg selv kan ikke stå i et ekte samspill |
med barnet ut fra seg selv. Barnet for derfor ikke gjøre de erfaringene som en ekte |
selvbevissthet og selvfølelse ar avhengig av. |
|
b) Nisten er giftig fordi oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å leve |
gjennom seg selv. De må forsøke å bryte ned barnets indre liv for å få makt over |
det slik at de kan leve gjennom barnet. |
|
|
7. De som aldri fikk gjøre de erfaringene som er nødvendige for å bygge opp en trygg |
plattform i seg selv, må bygge selvfølelsen på illusjonen om at de er moralske og etiske |
når de bekjemper alt i seg selv og i sin natur og underkaster seg ytre makt. De |
mishandler seg selv for å redde seg selv, for de kjenner intet alternativ. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|