 |
| Egenskapene |
| |
| Egenskapene til mennesker med den nevrotiske tilpasningsformen, er slett ikke irrasjonelle. |
| Sett fra deres bakgrunn er de helt naturlige. |
| De blir selvgode,men ikke selvtrygge. |
| De griske,men ikke egoistiske/selviske |
| De blir moralske/etiske, men uten evne til en livsbejaende ansvarlighet. |
| De blir uforutsigbare,men uten evne til forandring. |
| |
| Selvgode,men ikke selvtrygge |
| De blir selvgode fordi de tror at viljen til å flytte makten fra sitt eget,indre liv over til |
| enhetens hode og til å innordne seg etter enhetens mønster, er uttrykk for høy moral og |
| etikk. De stiller derfor i en langt høyere klasse enn dem som bare gir etter for "sine |
| naturlige lyster" |
| Derimot blir de ikke selvtrygge. Tilpasningsformen gir dem bare mulighet til å gjøre |
| erfaringer med sin evne/manglende evne til å innordne seg som en del av enheten, ikke med |
| hvem de er i seg selv som personer ut fra egne følelser og drivkrefter. Jo mer de forsøker å |
| oppnå en form for selvfølelse/selvbevissthet gjennom innordning, jo mindre blir erfaringer |
| med eget, indre liv som grunnlag for en ekte selvbevissthet. Troen på sin egen, beundrings- |
| verdige vilje slår også sprekker. De når aldri frem til den totale omskapningen etter enhetens |
| mønster som troen på den fullkomne viljen skulle ha gjort mulig. Tvert imot erfarer de at |
| selv om de bruker viljen så mye at de blir fullstendig utslitte, så blir de bare svake og |
| destruktive. |
| |
| Griske,men ikke egoistiske/selviske |
| Mennesker med den nevrotiske tilpasningsformen blir griske fordi de må ha noe å fylle en |
| indre tomheten med. Griskheten kan vende seg utover mot hensynsløs jakt på makt og |
| eiendom. Enda farligere er den når den retter seg mot andre mennesker i et forsøk på å |
| overta makten og eiendomsretten over dem-- tilpasse dem som en del av den vegeterende |
| enheten. Pressmidlet er erstatningskrav for "den uselviske kjærligheten" og "den store |
| godheten". |
| Derimot er de ikke selviske/egoistiske. De har solgt retten til å fungere ut fra sitt selv/ego |
| for å kunne kjøpe seg sjelelige nødløsnigner. En lem på en organisme må styres utenfra, og |
| kan ikke ha noe eget,indre maktsenter i et selv/ego. Det å fungere fra eget, indre liv får |
| derfor negative uttrykk som selviskhet og egoisme. |
| |
| Moralske/etiske, men uten en livsbejaede ansvarlighet |
| Det å være moralske/etiske betyr å vise vilje til å innordne seg etter enhetens regler og |
| mønster. De viser lydighetsansvarlighet. |
| Derimot mister de evnen til en livsbejaende ansvarlighet. Ved å selge makten over seg selv, |
| blir de fremmede for sitt eget,indre liv og dermed livet rundt seg. Resultatet er at de hater |
| det livet som har sviktet dem, i stedet for å føle ansvar for det. Men fordi de ikke kan |
| ødelegge troen på sin egen moral og etikk, angriper de livet selv i den gode saks navn. Dette |
| kan skje ved å tråkke på og ydmyke dem som ikke følger "skjemaene". |
| |
| Uforutsigbare,men uten evne til forandring |
| Mennesker med den nevrotiske tilpasningsformen kan være uforutsigbare. Det er ikke |
| tilfeldig at de som kan se mest prektige ut, kan være de mest voldelige. Plutselig blir |
| sprengkreften av destruksjon bak den ytre,vakre formen for stor, og alt brister. |
| Derimot mangler de evnen til forandring. En død,formbar leirklump har ikke noe i seg selv |
| som kan forandres. Bare levende skapninger kan forandres. De er i stadig forandring mens |
| de vokser og modnes ut fra sin iboende egenart. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
