 |
| Det tredje alternativet |
| |
| Både sosialismen og kapitalismen er livsfiendtlige ideologier. De gir makten til små eliter |
| som bruker samfunnet eller kapitalen som maktbaser i stedet for å fordele den til |
| befolkningen, de ofrer naturens bærekraft for å demonstrere sin egen fortreffelighet, og |
| de behandler mennesker som gjenstander og ikke som helhetlige personer. |
| |
| 1. Sosialismen og kapitalismen stjeler makten fra menneskene og flytter den over til |
| samfunnet eller kapitalen. For å kunne forsvare et slikt maktrøveri må samfunnet |
| eller kapitalen nærmest betraktes som guder. Hvis mennesker ydmykt og lydig |
| underkaster seg deres ledelse, skal gudene en gang føre dem til det forgjettede land. |
| Sosialismen depersonifiserer mennesker til tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. |
| Slike tannhjul har ingen sjel, så sosialismen slipper å bekymre seg over det sjelelige |
| behovet for frihet. De har heller ingen egenverdi. Hvis bruksverdien forsvinner dvs. at |
| de ikke lenger er nyttige ut fra helhetens interesser, er det derfor ingen grunn til å ha |
| skrupler med å kassere dem. |
| I kapitalismen er egenverdien overført til kapitalen. Mennesker skal derfor formes og |
| styres etter kapitalens behov. Det er den som skal ha frihet, ikke menneskene. |
| Kapitalismen betrakter det derfor ikke som noe demokratisk problem at de små elitene |
| som kontrollerer kapitalen har en enorm innflytelse over samfunnets utforming og |
| menneskenes liv. |
| I det tredje alternativet får ikke de små elitene lenger drive sitt narrespill ved å gi |
| gudestatus til samfunnet eller kapitalen. De reduseres til middel som skal tilpasses |
| etter menneskenes fysiske og sjelelige behov. |
| |
| 2. Hverken sosialismen eller kapitalismen tar hensyn til naturens langsiktige bærekraft. |
| Det har de ikke "råd til", for de må hele tiden demonstrere at de selv er best. Dermed |
| kaster de seg grådig over alle naturressuser og forsøker å utnytte dem så raskt og |
| effektivt som råd. Det å løfte blikket og tenke på fremtidige generasjoner kan de |
| ikke tillate seg. Tomme oljefelt og mineralminer, en atmosfære full av klimagasser, en |
| jord med giftige avfallsstoffer, midlertidig lagret høyradioaktivt avfall fra |
| atomkraftverk osv. vil nok ikke skape stor takknmelighet hos dem som kommer |
| etter oss. |
| I det tredje alternativet sitter vi ikke lenger og sager over den greinen vi selv sitter på, |
| men forsøker i stedet å gjødsle treet røtter. Mennesker er meningssøkende skapninger, |
| og de er derfor villige til å ofre noe hvis det gir dem tro på fremtiden. Bøndene i det |
| gamle bondesamfunnet fant mening i tilværelsen ved å overlevere gården til neste |
| generasjon i en bedre forfatning enn da de overtok den. Vi må finne mening ved å |
| gjøre det samme med vår felles jord. |
| |
| 3. Sosialismen og kapitalismen kan ikke forklare at mennesker viser utilfredshet |
| til tross for at alle de fysiske behovene er trygt dekket. De er maktideologier, og |
| kan derfor ikke tro på sjelen som en levende realitet. Da ville ikke makten lenger |
| kunne forsvares. |
| a) Hvis mennesker skal kunne tilfredsstille det sjelelige behovet for mening, kan ikke |
| sosialismens og kapitalismens rasering av naturen fortsette. |
| b) Hvis det sjelelige behovet for frihet skal tilfredsstilles, må de ha størst mulig |
| kontroll over egen livssituasjon. Det betyr at både samfunnsmakt og kapitalmakt |
| må fordeles bra. |
| c) Mennesker er sosiale skapninger. De har behov for å stå i et kreativt og berikende |
| samspill med hverandre. Samfunnet må derfor organiseres slik at dette blir mulig |
| i stedet for å være så effektivt som råd på samfunnets eller kapitalens premisser. |
| |
| Det tredje alternativet |
| I det tredje alternativet er ikke menneskene lenger husmenn under stobøndene |
| samfunnet eller kapitalen. De har erobret sin egen teig. Dermed får de frihet til å |
| leve i samsvar med naturen i seg selv og naturen rundt seg. Slike mennesker vil |
| være effektive på sine egne premisser. |
| a) Fordi de har frihet til å fungere ut fra sin egenart og skaperkraft, vil de forme et |
| samfunn like allsidig og fargerikt som det de selv er. Når de depersonifiseres til |
| middel for samfunnsmakt eller kapitalmakt ender de i en robottilværelse. De |
| samfunnene som utvikles blir derfor sterile og golde, tilpasset roboter og ikke |
| mennesker. |
| b) Når menneskene får frihet til å fungere i forlengelsen av seg selv i stedet for |
| på tvers av seg selv, vil store mengder energi og tiltakslyst frigjøres. |
| |
| Er slike tanker bare tomme drømmer, eller har de støtte i erfaringer fra historien? |
| Historien lærer oss at i oppbruddstider der kaos råder, skjer det likevel en |
| oppblomstring på alle områder. Men snart har revolusjonen spist sine egne barn. |
| Nye maktgrupper overtar og skviser ut alt liv. Når mennesker har overtatt makten |
| over seg selv slik at det ikke lenger finnes noen som kan "spise barna", vil den |
| skapende blomstringstiden fortsette. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
