 |
| Det store spranget |
| |
| Det store spranget er spranget mellom den nevrotiske og den sunne tilpasnings- |
| formen. Forskjellen består i hva de gjør med evolusjonens siste nyvinning, |
| selvbevisstheten. Vi har ikke helt lært oss å leve med selvbevisstheten enda, og |
| det oppstår lett problemer. |
| I den nevrotiske tilpasningsformen forsøker mennesker å løse problemene med |
| selvbevisstheten ved å flykte fra den. Da ender de opp i førbevisste, vegeterende |
| organismer med rollene hode, legeme og lemmer på legemet. |
| I den sunne tilpasningsformen tar mennesker konsekvenser av selvbevisstheten |
| og fungerer ut fra eget bevissthetsliv og natur som frie og helhetlige enkelt- |
| individer. |
| |
| Det å ta spranget fra den nevrotiske til den sunne tilpasningsformen, betyr at |
| de tar spranget fra den onde til den gode sirkel. Fra å vikles stadig lenger inn i |
| problemene, vikles de gradevis ut av dem igjen. Det viser seg at den gren som |
| brytes av vintreet, likevel ikke dør. Den har liv i seg selv, og kan vokse opp til |
| et eget tre. |
| |
| Mennesker som oppnår frihet, blir sjelelig sunne. |
| Den indre friheten gir dem mulighet til å gjøre de erfaringene med drivkreftene |
| i seg selv og i sin natur i samspill med livet rundt dem, som selvbevisstheten er |
| avhengig av. Etterhvert får de samlet nok erfaringer til at de kan bygge opp et |
| trygt og sterkt indre bevissthetssenter. Fra å måtte klynge seg til en ytre |
| plattform, kan de sette bo på en indre plattform i seg selv. |
| |
| Fordi friheten gjør dem sterke i seg selv gjennom ekte, bevissthetsskapende |
| erfaringer, blir selvbeskyttelsen overflødig. |
| |
| Lydighetsansvarligheten erstattes av en livsbejaende ansvarlighet. De har ikke |
| lenger ansvar for lydig å la seg formes og styres utenfra. Men gjennom samspillet |
| mellom eget, indre liv og livet rundt dem, blir livet rundt dem en del av deres egen |
| virkelighet. Det å ta vare på sitt eget liv, og livet rundt dem, blir dermed to sider |
| av samme sak. |
| |
| Straffangene selvet og naturen frigjøres fra sine lenker når makten ikke lenger |
| skal flyttes opp til enhetens hode. Ved at det indre liv får nye livsbetingelser, |
| begyner den indre destruksjonen å erstattes av konstruktive drivkrefter. |
| Disse erfarigene er bevis på at sjelelige skader er virkelige skader, og ikke |
| mangel på moral og etikk. Virkelige skader er det bare livskreftene som kan gjøre |
| noe med ved at det skapes nye livsbetingelser. De kan ikke fjernes med viljen. |
| Psykologenes appell til viljen, er derfor et bevis på at de ikke tror det er snakk |
| om virkelige skader,men om mangel på moral og etikk. De er ikke leger, men |
| moralister. |
| |
| Den nyervervede friheten er som en vårløsning. Sevjen begynner å stige i |
| trestammen, og nye knopper springer ut. Skadene begynner å drysse av av seg |
| selv som fjordårets visne blader. |
| |
| Mennesker som er reddet, er reddet for godt, for det et menneske har erfart, |
| kan ingen ta fra det. De vender seg utover mot livet rundt dem, og drømmer ikke |
| lenger om det førbevisste "paradis" Edens Hage. De vet at Edens Hage ikke er |
| noe paradis, men et mørkt, livsødeleggende helvete. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
