 |
| Begrepene |
| |
| Hvis mennesker oppnår indre frihet blir de sjelelig sunne, for da får de gjøre |
| de erfaringene en ekte selvbevissthet er avhengig av. De selger den indre |
| friheten for å kjøpe seg sjelelige nødløsninger, for de har aldri erfart at |
| ekte løsninger er mulig. |
| |
| Hvis vi rydder opp i begrepene, vil det å selge friheten ikke lenger kunne gi |
| nødløsninger, og mennesker settes i frihet. Det er skremmende siden de |
| aldri har erfart at det finnes noe alternativ, men friheten forløser livskreftene, |
| og gjenoppbyggingen er i gang. |
| |
| Årsaken til at begreper fungerer som slaveverktøy, er at de har en dobbelt- |
| betydning. De samme ordene brukes både om viljen til å underkaste seg ytre |
| makt, og om konsekvensene av det å ha indre frihet. Dermed kan de positive |
| konsekvensene av indre frihet knyttes opp mot det å underkaste seg ytre |
| makt. En slik underkastelse kan dermed fremstilles som noe mennesker |
| fortjener ros for, og dermed gir underkastelse en form for selvfølelse som |
| erstatning for den ekte selvfølelsen. De selger seg selv for å redde seg selv. |
| |
| De viktigste ordene med dobbeltbetydning er ordene moral og etikk. De betyr |
| både viljen til å underkaste seg ytre makt, og konsekvensene av sjelelig |
| frihet. |
| Når mennesker flykter fra seg selv og forsøker å smelte inn i vegeterende |
| enheter, er det nødvendig med sjelelige maktmiddel. Hodet må ha kontroll |
| med lemmene, for ellers kan ikke enheten fungere. Både hodets vilje til |
| kontroll og lemmenes vilje til underordning, roses som moral og etikk. Hodets |
| vilje til kontroll kalles kjærlig omsorg for de små og svake, og lemmenes vilje |
| til underodning kalles uselvisk kjærlighet. "Kjærligheten" er u-selvisk dvs. |
| uten et eget selv, for ingen kan tjene to herrer. Ingen kan styres utenfra av |
| hodet samtidig som de styres innenfra av det de er i seg selv og av natur. |
| |
| Slike enheter vil gå i oppløsning hvis viljen til lydighet ikke kan roses som |
| moral og etikk. Da vil ikke ofrene med innordningen lenger gi noen form for |
| erstatning. Verken hodet eller lemmene vil få noen form for selvfølelse, noen |
| form for fellesskap av verdi, og ikke henfalle til store drømmer om å bli kvitt |
| den besværlige selvbevisstheten. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen har derfor et meget svakt punkt. Den er |
| avhengig av illusjonen om at viljen til lydighet fortjener å roses som moral |
| og etikk. For å kunne gjennomskue denne illusjonen, er det nødvendig å se |
| på forskjellene mellom viljen til lydighet og konsekvensene av indre frihet. |
| |
| 1. Bare ord som kan defineres, er virkelige begreper. En kan be dem som |
| bruker ordene moral og etikk om å definere dem. Det klarer de ikke. Da |
| er det grunn til å påpeke: Når du ikke engang vet hva ordene moral og |
| etikk står for, så kan du umulig vite hvilket innhold som skal legges inn |
| i dem. |
| |
| 2. Forskjellen mellom moral/etikk som vilje til lydighet og konsekvensene av |
| frihet, kan avsløres gjennom forventningene om erstatning. Den som viser |
| lydighetsmoral venter alltid erstatning. Ingen påtar seg ofrene med å flytte |
| makten fra eget, indre liv over til ytre utforming og kontroll uten å tro at det |
| vil lønne seg for dem selv. De som viser frihetsmoral, venter aldri noen |
| erstatning. Friheten til å handle ut fra egne drivkrefter er et privilegium, ikke |
| et offer. De som utsettes for lydighetsmoralen havner derfor i takknemlig- |
| hetsgjeld, mens frihetsmoralen fører til takknemlighet. Vi føler takknemlig- |
| het mot dem som støtter opp under livskreftene i oss. |
| |
| 3. Lydighetsmoralen bygger på det totalitære eller fascistiske menneskesyent. |
| Det er nødvendig å tro at mennesket er tom leire med en fullkommen vilje, |
| for bare da kan det fullt ut tilpasse seg som en del av den vegeternde |
| enheten og totalt styres som en lem av organismens hode. Frihetsmoralen |
| bygger på det humanistiske menneskesynet. Mennesker med indre frihet |
| fungerer ut fra seg selv og egenarten i sin natur som helhtelige enkelt- |
| individer. |
| |
| 4. Lydighetsmoralen sorterer mennesker oppetter en vertikal stige. De får |
| forskjellig verdi avhengig av hvor identiske de er med det mønsteret leiren |
| skal formes etter, og hvor lydige de er mot enhetens hode. Produktene har |
| forskjellig kvalitet. Frihetensmoralen fører til en uendelighet av variasjoner |
| på det vertikale planet. Den indivdiduelle egearten gir alle slags variasjoner, |
| men egenart kan ikke måles og veies og kvalitesstemples. |
| |
| 5.Lydighetsmoralen gir mennesker bruksverdi. Siden de skal tømmes fra alt |
| i seg selv og i sin natur slik at de kan formes og styres utenfra, kan de ikke |
| ha noen verdi i kraft av seg selv. De får verdi gjennom å kunne brukes av |
| andre til andres formål. Frihetsmoralen gir mennesker egenverdi. De får |
| verdi i kraft av sin individuelle egenart. |
| |
| De som sier at alt vil gå i oppløsning uten moral/etikk-forestillingen, har helt |
| rett. Alle vegeterende enheter vil gå i oppløsning, og mennesker vil begynne |
| å fungere som frie og helhetlige enkeltindivider. I stedet for å basere |
| samspillet seg imellom på makt, vil de basere det på likestilte kompromisser. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
