 |
| Å forebygge |
| |
| Det å havne i den nevrotiske tilpasningsformen og gå gjennom den revolusjonen det er |
| å slippe ut av den igjen, er et sant helvete. Da er det bedre å forebygge at noen havner |
| i en slik tilpasningsform. |
| Forebygging vil si å analysere og gjennomskue alle sjelelige maktmiddel slik at de blir |
| ubrukelige. I den nevrotiske tilpasningsformen tilpasser mennesker seg som |
| depersonifiserte deler av førbevisste enheter. Sjelelige maktmiddel er nødvendige både |
| under depersonifiseringen, og for å gi organismens hode kontroll over lemmene. |
| |
| Sjelelig makt er avhengig av fire illusjoner. Det er nødvendig å tro at mennesker som |
| ønsker en slik makt har gode hensikter, det er nødvendig å tro at det å underkaste seg |
| en slik makt fortjener ros, det er nødvendig å tro på det totalitære menneskesynet, og |
| det er nødvendig å tro på moral/etikk- forestillingen. |
| |
| 1. Sjelelig makt er avhengig av at de som søker en slik makt klarer å overbevise |
| andre om at de har gode hensikter. Ellers ville ingen høre på dem. Men hensiktene er |
| aldri gode. |
| a) Mennesker er levende skapninger, og derfor er forskjellene på godt og ondt en ren |
| selvfølgelighet. Alt som forløser livskrefter er godt, og alt som låser dem fast er ondt. |
| Det å forløse livskrefter vil alltid si å fjerne mishandling og tilfredsstille behov. |
| All bruk av sjelelig makt er ond fordi resultatet blir at livskreftene låses fast. Det indre |
| liv mishandles når det nedkjempes slik at makten kan flyttes innenfra og ut, og mennesker |
| får ikke lenger tilfredsstilt behovet for å gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv som |
| personer. |
| b) Maktmennesker hevder alltid at det å gi avkall på seg selv og sin natur og vise |
| lydighet, er nødvendig for å nå "de store mål". Men slike "store mål" er alltid drømmen |
| om Edens Hage, det førbevisste "paradis". Mennesker kan jo ikke være mål i seg selv |
| samtidig som de gir avkall på seg selv. Det er ikke deres livssituasjon som skal bli bedre. |
| Maktmenneskenes ønske om lydighet er derfor alltid det å kunne utnytte dem som |
| brikker i sitt eget spill. |
| |
| 2. Sjelelig makt er avhengig av at den som underkaster seg andres makt tror at dette |
| fortjener ros. Hvis lydigheten ikke fortjener ros gir den ingen form for erstatning, og |
| ingen vil derfor lenger være interesserte i å vise lydighet. Når lydigheten roses gir den |
| en form for selvfølelse, og store drømmer om belønning en gang i fremtiden. |
| Men dette maktgrunnlaget krever en gedigen livsløgn. Hvis mennesker venter erstatning |
| for lydigheten så fortjener de jo ikke ros, og hvis de ikke fortjener ros har de ingen grunn |
| til å vente erstatning. |
| Ofrene med å vise lydighet ligner derfor på det å ta et arbeidsoppdrag for å få lønn. Det |
| finnes imidlertid en stor forskjell. De er narret og "lønnsutbetalingen" kommer aldri til |
| å finne sted. Maktmennesker som er så hensynsløse at de depersonifiserer andre til |
| lydige bruksgjenstander, vil selvsagt aldri gi noen erstatning. |
| |
| 3. All sjelelig makt er avhengig av det totalitære menneskesynet. Ut fra et slikt |
| menneskesyn er bruk av makt både forsvarlig og nødvendig. Hvis mennesker derimot |
| oppfattes som helhetlige personer, er bruk av makt rått og brutalt. |
| a) Det totalitære menneskesynet vil si troen på at mennesket i utgangspunktet er et |
| tomt råstoff med en fullkommen vilje. Da blir bruk av makt fullt forsvarlig, for et tomt |
| råstoff kan ikke påføres virkelige skader. Et slikt råstoff må tvert imot foredles ved at |
| formes etter et ytre mønster. Når psykologien forsøker å fjerne virkninger ved hjelp av |
| viljen, er det fordi den bygger på dette menneskesynet. Alle avvik fra det riktige |
| mønsteret kan bare forklares som dårlig bruk av viljen. |
| b)Hvis en derimot tror at mennesker har et eget, indre bevissthetsliv og en egenartet |
| natur som de skal fungere ut fra, blir all bruk av makt forkastelig. Det er å bryke i stykker |
| den egenverdien de har i kraft av seg selv som personer, og redusere dem til bruks- |
| gjenstander. Det er å stjele den friheten de trenger for å oppnå ekte sjelelig behovs- |
| tilfredsstillelse og låse dem fast som sjelelige slaver. |
| |
| 4. Sjeleig makt er helt avhengig av troen på moral/etikk-forestillingen. Den roser |
| vilje til lydighet. Hvis viljen til lydighet ikke blir rost, vil den ikke gi noen erstatning. Uten |
| erstatning for lydigheten er det ingen som er interessert i å påta seg ofrene ved å vise |
| lydighet. |
| Illusjonen om at lydighet fortjener ros opprettholdes på grunn av tidlige erfaringer fra |
| barndommen. Det lille barnet ble rost når det var lydig. En slik ros ga barnet en form for |
| selvfølelse og håp om senere belønning. Akkurat det samme skjer med voksne "barn". |
| Det er bare språkbruken som er forskjellig. Når det lille barnet blir rost, sier foreldrene: |
| "Nå var du flink og snill,nå". Når maktgruppene roser voksne "barn" for lydigheten, sier |
| de: "Nå var du moralsk og etisk nå. |
| |
| Moral/etikk-filosofien er ikke interessert i å avsløre illusjonen om at vilje til lydighet |
| fortjener ros, for da ville den selv gå i oppløsning. Filosofene nekter derfor å se nøyere |
| på selve forestillingen, og vil bare diskutere hvilke normer og prinsipper som skal legges |
| inn i den. |
| Ved å studere forestillingen måtte de stille seg spørsmål om hvem som har fordel av viljen |
| til lydighet, og om lydigheten kan skade mennesker sjelelig. Svarene gir seg selv. |
| Det er bare maktmennesker og maktgrupper som har fordel av menneskers vilje til |
| lydighet. Hvis handlingsmønsteret hadde vært til deres eget beste, hadde det vært |
| tilstrekkelige med naturlige drivkrefter. Det eneste utbyttet vilje til lydighet gir, er derfor |
| tomme illusjoner. |
| Vilje til lydighet skader også mennesker sjelelig. For å kunne vise lydighet må de sperre |
| maktkonkurrenten, det de er i seg selv og av natur, inne bak lås og slå. En slik mishandlig |
| skaper destruktive drivkrefter, og de får ikke lenger gjøre de erfaringene med sitt eget, |
| indre liv som ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen overlever fordi den bruker god kamuflasje, og fordi den bedriver |
| et dobbelt tjuveri. Først stjeler den menneskers indre frihet og flytter makten over til seg |
| selv, og deretter stjeler den fruktene fra dem som har beholdt den indre friheten og bruker |
| dem til å pynte seg med. |
| |
| a) Moral/etikk- forestillingen tar seg godt ut sett fra utsiden. De normene og prinsippene |
| som utgjør arbeidsinnstruksene for hvordan menneskeproduktene skal formes ut, er |
| forgyldte. Men moral/etikk- forestillingen er avhengig av å tro på det sjeleløse mennesket, |
| for ingen kan tjene to herrer. Mennesker kan ikke formes og styres innenfra og utenfra |
| samtidig. Det finnes derfor ingen moral/etisk norm som sier at du skal gi mennesker indre |
| frihet slik at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
| |
| b) Samtidig som moral/etikk-forestillingen stjeler den indre friheten, er den frekk nok til |
| å rose seg av de egenskapene mennesker utvikler fordi de har indre frihet. |
| Mennesker som har frihet til å leve i samsvar med livskreftene i seg selv og i sin natur, |
| vil oppleve livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet, og derfor som noe de har |
| ansvar for. De vil utvikle en livsbejaende ansvarlighet. Når moral/etikk-forestillingen |
| stjeler den indre friheten, blir mennesker fremmede for seg selv og også fremmede for |
| livet rundt seg. Ingen kan føle ansvar for noe de ikke vet hva er eller føler at de har del |
| i. Den livsbejaende ansvarligheten erstattes derfor av ansvar for å vise lydighet. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen er derfor bare til fordel for maktgruppene i samfunnet. De |
| bruker den som et verktøy til å depersonifisere mennesker slik at de kan utnyttes som |
| brikker i eget spill. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
